Forsøk på oppklaring

Forsøk på litt oppklaring ang. Rommetveitsakene (m.v.).

Dere - vær hilset Atle Kittang og Magne Espedal - spør om rettene til en arbeidstaker er beskyttet når saken behandles stengt for offentlig innsyn. Svaret er ja. Om saken behandles i lukket styremøte kan likevel dokumentinnsyn kreves etter Offentlighetsloven. Hva som evt.ikke faller inn under dokumentbegrepet kan diskuteres ut fra den aktuelle sak . Legg merke til hvor godt jusprofessor Bernt veier sine ord i intervjuet i BT (14/1).

Det er, som dere vet (?), andre lover som ivaretar en ansatts rettigheter – bl. a. når oppsigelse, avskjed osv. blir behandlet, først og fremst Tjenestemannsloven.

Å viderespre rykter om rykter, er ille. Slikt er umulig å forsvare seg mot for den det angår, og like selvsagt er det at arbeidsgiver ikke kan gi ”vandelsattest” som legger diffuse rykter døde.

Det er ikke noe til hinder for at Rommetveit selv erklærer at saken ikke inneholder opplysninger om noe klanderverdig som hefter ved hans person, men også det ville være fåfengt.

Det er dessverre en utbredt misforståelse at såkalte personalsaker skal/ kan behandles lukket og skjermet for offentligheten. Mon det ikke er en artikkel i På Høyden 23/4 -07 som er den lokale kilden: ”Rene personalsaker kan man lukke, men når personalsaken blir en del av en større sak, kan man ikke bruke det som argument for å lukke hele diskusjonen”.

Her har vi egentlig en dobbeltfeil (minst) som dessverre er videreført - også av enkelte som burde vite bedre.

1.Sivilombudsmannen og andre har slått ned på ulovlig hemmelighold av såkalt ”særlig ømtålige personalsaker”, i svært mange tilfeller, men misforståelsene verserer likevel.

Nå var det faktisk under henvisning til Offentlighetsloven at styret unntok sakspapirene fra innsyn, ikke henvisning til ”personalsak”(På Høyden 23/4 -07).

2.Stillingsinnstruks for adm.dir er en styresak fordi styret er tilsettingsmyndigheten. Her er det Universitetsloven som gjelder med hensyn til evt lukket saksbehandling. Jusprofessor Bernts kommentarer (lovens kommentarutgave s 181 og 182) bør absolutt leses.

Det fantes et reglement av 1998 for lukket saksbehandling av personalsaker (den enkelte stilling) – vel å merke i Kollegiet, men dette er neppe relevant her (?).

Tjenestemannsloven ivaretar den ansattes rettigheter – uansett om det er personalavdelingen og/ eller UiBs styre som behandler saken. Den ansatte stiller med  tillitsvalgt og/ eller advokat når saken f.eks gjelder oppsigelse eller endret stillingsinnhold. Sakene behandles lukket, selvfølgelig, og det er vel dette rektor sikter til når han omtaler ”denne type saker” og arbeidstakernes rettigheter i BT 14/1. Men, Offentlighetsloven gjør ikke unntak for slike saker. Hva styret ved UiB har diskutert, evt ut fra muntlig eller skriftlig orientering eller et midlertidig diskusjonsnotat, er ikke uten videre åpent for offentlig innsyn i en pågående sak. Ferdig utformete saksfremlegg  og vedtak kan det derimot  kreves innsyn i etter Offentlighetsloven, selv når møtet har vært lukket.

Ønsket om bred diskusjon om endringer i balansen mellom adm. og styre, direktør og rektor er høyst forståelig. Styret fant andre behov sterkere, tydeligvis. Det ville nemlig styre og selv bestemme hva slags makt og myndighet en adm.dir.ved UiB skal ha, slik loven faktisk legger opp til. Så er det da heller ikke ”hvemsomhelster” som sitter i dette styret, noe som kanskje bør mane til litt ettertanke.

Ellers kan det se ut som om dere, i likhet med enkelte andre, er med på å bygge opp Rommetveit i en slags forsterket offerrolle. Vær litt varsom med det.  

Mvh Gunnar Clausen