Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
Klimaforskning har vært et meget sterk og solid forskningsfelt innen naturvitenskapene ved UiB i mange år. Klimaforskningen er bygd opp gjennom tildelinger fra UiB sentralt og fra Forskningsrådet, bl.a. i form av et tiårig Senter for fremragende forskning (SFF). Den videre finansieringen av den naturvitenskapelige klimaforskningen er også i stor grad sikret gjennom en egen post fra Kunnskapsdepartementet til det som i dag heter Senter for klimadynamikk. Ved UiB har vi imidlertid forskere og forskningsgrupper ved de fleste av våre fakulteter som arbeider inn mot klimafeltet. UiB er derfor særskilt godt egnet til tverrfaglig klimaforskning. UiB er medstifter av Norsk Klimastiftelse og under årets rådsmøte, avholdt i Bergen tirsdag denne uken, holdt Gudmund Hernes, æresdoktor ved UiB, foredrag om utfordringene innen klimapolitikk og –forskning. I foredraget lanserte Hernes en agenda for integrert klimaforskning. Team Olsen har i sin valgplattform foreslått å etablere tverrfaglig klimaforskning og forskning på klimatilpasning som eget satsningsområde ved UiB, i tillegg til de etablerte satsingsområdene, marin forskning og utviklingsrelatert forskning. Vår begrunnelse for å gjøre dette, er at UiB har særskilt gode forutsetninger nettopp på dette området ved at klimarelatert forskning finnes ved alle våre fakultet. Vi vil på denne måten også posisjonere UiB i forkant av utlysningene av forskningsmidler til EUs klima- og energiforskningsprogram under Horizon 2020. Forutsetningen for tverrfaglig forskning av høy kvalitet er imidlertid solid, langsiktig disiplinbasert forskning. Det er dette som gir breddeuniversitetene de beste forutsetningene for tverrfaglig forskning. Disse universitetene har både den faglige bredden og den kvaliteten som er nødvendig. Journalist og forfatter Kathrine Aspaas skriver i Aftenposten søndag denne uken at samarbeid mellom disipliner ikke er særlig karrierefremmende, og siterer en forsker som påpeker at det vil «ta et år eller to før det begynner å bli fruktbart». Mange forskere som arbeider tverrfaglig har opplevd at deres søknader om forskningsmidler i Forskningsrådet har falt mellom to stoler når de skal evalueres, og at disiplinbaserte tidsskrifter ikke finner deres forskningsartikler tilstrekkelig interessant til at de vil publisere. Som breddeuniversitet med en langsiktig tidshorisont, skal UiB ta ansvar for forskning både innen disiplinene og på tvers av etablerte fag. Team Olsen vil sikre den disiplinbaserte forskningen økonomisk gjennom langsiktig og forutsigbar budsjettildeling til fakultetene, mens den tverrfaglige forskningen hovedsakelig skal finansieres gjennom tildelinger til sentra og satsningsområder.