Fra himmel til helvete med 2 grader temperaturøkning

Klimamøtet i København er avsluttet, uten at noen bindende avtale ble ferdigforhandlet i FN-regi. I media inklusive Bergens Tidende betegnes dette som en fiasko, et syn jeg mener er feil. Grunnen er enkel; FN er en politisk organisasjon som aldri har vist handlekraft ei heller evnet å trekke raske beslutninger. Et annet problem er at FN har intet mandat for overnasjonale vedtak samt at alle beslutninger er basert på konsensus, det vil si enstemmighet. Det siste blir faktisk alltid oppnådd, så også i København, ved å utelate alle kontroversielle punkter – jeg har selv sittet i en FN-ekspertgruppe i 15 år. Sluttdokumentet er som kjent uten interesse for en ny avtale om kutt i utslipp av klimagasser som CO2. Også FNs klimapanel er opprettet på politisk grunnlag og ellers følger opplegget med konsensuskrav i sine rapporter. Dette inngir ikke tillit i vitenskapelige miljøer. I tillegg er det tap av troverdighet  i lys av ’lekkasjen’ av de famøse e-postene mellom sentrale forskere i nevnte klimapanel.

Hvorfor jordens endetid ved 2 graders temperatur økning? Dette er ikke helt enkelt og ikke minst begrepet ’2 grader’, i forhold til hva? Refererer dette til punkt, sted, areal eller observasjoner midlet over kontinenter? Hvilket tidspunkt eller periode er aktuelt her; 30 år eller 100 år er nevnt. Noen vil ha tidfestingen til den pre-industrielle revolusjonen, det vil si ca 1750.  Eller skal vi gå lengre tilbake, for eksempel til Norges storhetstid i perioden 800 – 1350. Da var klimaet en 3 – 4 grader varmere enn i dag med gårdsbruk selv på Haugastøl. Etter denne perioden fikk vi den Lille Istid fra ca 1650 – 1750 med relativt lave temperaturer, ca 1 – 3 grader under dagens nivå. Altså, i løpet av de siste 1000 år er naturlige temperatursvingninger rundt +/- 3 grader Celsius dokumentert. Ved ’vitenskapelig basert valg’ av rett referanseperiode kan klimascenarier manipuleres.

Apokalypse ved + 2 graders temperaturøkning. Dette er budskapet fra mange klimafrelste politikere som med stor entusiasme vil at skattebetalerne skal punge ut med milliarder av kroner til såkalte klimatiltak og millioner av arbeidsplasser settes over styr. Dessverre mangler vi konkrete resulter her i form av dokumenterte temperaturøkninger og havnivåstigninger - enn så lenge. Dommedagsprofetier er ikke mangelvare og blant  tidligere tiders ’synske’ kan vi  nevne Nostradamus (ca år 1550) og Lebesbymannen (ca 1900). I dag er det klimaforskere som står for dette med sine vannstandsøkninger på 2.5 til 15 meter, klimaflyktningbegrep og ekstremværvarsler. 

Til slutt, pågående klimadebatter og tiltak er selvsagt meget positivt og fokus bør i vesentlig større grad rettes mot befolkningsøkningen og fremtidig energiforsyning. For Norges del bør satsing være på ikke-forurensende kjernekraftverk basert på thorium som brensel gis langt større oppmerksomhet og forskningsinnsats. Estimater for jordens befolkning i 2050 er ca 9 milliarder mennesker mens Norge vil ha knapt 5 millioner – dette er den vesentligste faktoren i klimadebatter.