Universitetet i Bergen er nærmeste nabo til Nygårdsparken. Her har størstedelen av universitetets nesten 3500 ansatte og 14.000 studenter sin daglige arbeidsplass. På hele universitetsområdet opplever vi en tiltakende forsøpling av sprøyter, avføring og avfall. I Muséhagen plukker ansatte daglig opp et økende antall sprøyter, samtidig som skoleklasser besøker museumsbygningene, noen meter unna.
Overfall og vold
På vei til og fra jobb eller møter støter vi stadig oftere på aggressive og truende personer. Vi opplever å møte rusede personer inne på egne kontorer, på toaletter, i kantiner og i mange av inngangspartiene til Universitetets forskjellige bygg. Noen har vært vitner til overfall. Flere hører at noen har vært utsatt for voldsepisoder. Mange blir utrygge. Gjesteforskere vil ikke lenger bo i Universitetets leiligheter i Villaveien fordi narkomane bruker inngangstrappen som samlingsplass, og på grunn av hverdagstragediene som utspiller seg på utsiden både dag og natt.
Gjesteforskere vil ikke lenger bo i Universitetets leiligheter i Villaveien fordi narkomane bruker inngangstrappen som samlingsplass
Forholdene i og rundt Nygårdsparken er beskrevet i en rekke leserbrev og kronikker og har også vært tema for debattmøter og konferanser. Situasjonen for de rusavhengige er tragisk og uverdig. Når vi som verneombud ytrer bekymring for sikkerheten og arbeidsmiljøet ved UiB, er det ikke de rusavhengige vi er ute etter. Men vi må ta på alvor at rusede personer kan være en sikkerhetsrisiko for andre. Vi må også ta på alvor at miljøet i Nygårdsparken også omfatter organisert kriminalitet.
Lever med frykt
«Vi kan ikke akseptere at studenter og ansatte lever med frykt. Det er på tide å iverksette flere sikkerhetstiltak slik at ansatte og studenter føler seg trygge.» Dette uttalte daværende dekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Dag Rune Olsen, til avisen På Høyden 9. januar i år, etter at en student hadde blitt overfalt av to menn utenfor Realfagbygget.
Både ledere og verneombud ved UiB er bekymret over utviklingen. Vi vet at ansatte er utrygge, kvier seg for å være alene på jobb og kvier seg for å forlate arbeidsplassen etter ordinær arbeidstid eller komme på jobb svært tidlig. Naboskapet til Nygårdsparken er en reell risikofaktor for dem som ferdes på universitetets områder. Angst, frykt og utrygghet er også i seg selv en risikofaktor for den enkeltes helse. Det er en psykisk påkjenning å leve med frykt. Trygghet er en forutsetning for et godt arbeidsmiljø.
Stenger Nygårdsparken
Vi plikter å ta på alvor arbeidsmiljølovens krav om at «arbeidstaker skal, så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre» (aml. § 4- 3 (4)). Bestemmelsen ble tatt inn i loven i 2005. Av forarbeidene til lovendringen fremgår det at bestemmelsen innebærer at arbeidsgiver må vurdere konkret i det enkelte tilfelle hvilke tiltak som eventuelt skal iverksettes. Det kan for eksempel være opplæringstiltak, organisatoriske tiltak eller bruk av sikkerhetsutstyr. (Ot.prp. nr. 49 (2004- 2005), side 100).
Vi setter pris på at det nå endelig blir tatt grep for å løse det økende problemet Nord-Europas største åpne russcene er blitt, både for ansatte, studenter og beboere.
Byrådet i Bergen har bestemt seg for å stenge øvre del av Nygårdsparken fra 1. juli neste år, for å ruste opp området. Samtidig lover byrådet å styrke hjelpetilbudene til de rusavhengige. Vi setter pris på at det nå endelig blir tatt grep for å løse det økende problemet Nord-Europas største åpne russcene er blitt, både for ansatte, studenter og beboere.
Forbered organisasjonen
Vi erkjenner likevel at stengningen av parken vil kunne gi universitetets ledelse og stabsavdelinger nye og store utfordringer i arbeidet med å ivareta personsikkerhet for ansatte, studenter og gjester. Universitetets prioritet nummer én i nærmeste fremtid må derfor være å forberede hele organisasjonen på de mulige konsekvensene av at Nygårdsparken blir stengt.
Vi er glad for at rektor Dag Rune Olsen samarbeider med alle gode krefter for å bidra til en bedring av forholdene, blant annet ved å invitere til en konferanse om russituasjonen i Nygårdsparken som på sikt vil munne ut i konkrete tiltak.
Vi ønsker alle at universitetet skal fortsette å være en åpen og tilgjengelig institusjon. Ingen ønsker festningsverk rundt universitetets bygninger. Det vi ønsker, er trygge og sikre arbeids- og studieplasser.
Som arbeidsgiver har universitetets ledelse det hele og fulle ansvar for sikkerheten for sine ansatte, studenter og besøkende. Det er arbeidsgiver som må iverksette de sikkerhetstiltak som risikoforholdene tilsier.
Plikt til å melde fra
Som verneombud har vi etter arbeidsmiljøloven plikt til både å melde fra om forhold som innebærer risiko for liv og helse, og til å påse at arbeidsgiver ivaretar sitt ansvar for at arbeidsmiljøet er «fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd» (aml. § 4- 1 (1)).
I vår rolle som «påpassere» mener vi at det må iverksettes flere sikkerhetstiltak. Økt døgnkontinuerlig vakthold i hele området både ute og inne bør innføres umiddelbart. God belysning er et annet tiltak. Opplæringstiltak er viktig for å sørge for at ledere, ansatte og studenter har et realistisk forhold til risikofaktorer, at vi er kompetente til å handle adekvat i truende situasjoner, og at vi alle opptrer på en slik måte at vi ivaretar egen og andres sikkerhet.
Myndighetenes sviktende omsorg
Samtidig må vi samarbeide med og utøve press på myndighetene. Ruspolitikken har konsekvenser for hele byens befolkning. Myndighetenes sviktende omsorg for «vår tids spedalske» er en indirekte årsak til at ansatte ved UiB er utsatt for risiko og lever med frykt. Bergens politikere avgjør gjennom sin ruspolitikk hvordan risikoforholdene vil være på Nygårdshøyden i tiden fremover.
Det er å håpe at myndighetene holder sine løfter om å gi de rusavhengige bedre tilbud og verdige forhold. I tragedien Nygårdsparken har alle berørte parter det samme målet: beboere, studenter, ansatte, hele byens befolkning, og de rusavhengige selv - alle ønsker og har krav på at det ryddes opp, at det kriminelle miljøet fjernes og at hele Nygårdsparken og Nygårdshøyden er til for alle og trygg for alle.
Kronikken er òg publisert 28. oktober 2013 i Bergens Tidende på papir og på bt.no.
