Fridom på fransk

I nettutgaven av ”På Høyden” (03.12.04) kan en lese et kort resymé av professor Julia Kristevas foredrag i Jussbygget som appellerer til kommentarer. Jeg var selv ikke til stede og tar forbehold at hun er gjengitt riktig i ”På Høyden”.
Kristeva forsvarer en form for frihet som har dype røtter i det gamle Europa. Denne friheten som i dag kommer til politisk uttrykk i europeiske, solidariske og sosialt orienterte krefter i EU, med Frankrike i spissen, står i opposisjon til den dominerende amerikanske modellen, mener Kristeva.

Disse påstandene bærer preg av dejà vu. De høres ut som de er hentet fra den norske EU-debatten. Professor Sjur Didrik Flåm spør retorisk om Kristeva ”jobber for Chirac?” (BT 11.12.04). Det er også relevant å spørre om Kristeva arbeider for norske EU tilhengere? For EU tilhengere argumenterer ikke lenger om arbeidsplasser, fiskeriforvaltning, distriktspolitikk, osv, men om tilhørighet til ”den europeiske felleskapen” og om forsvar av ”europeiske verdier”. Hovedargumentene deres er ikke lenger av politisk art men av moralsk art.
Derfor må Kristevas foredrag har falt for dem som manna fra himmelen. Men er det noe innhold i hennes påstand?

Selvfølgelig finnes det solidariske og sosialt orienterte krefter i Frankrike. Men er det dette som er landets kjennetegn? Som kjent er Frankrike et kontrastland. Kontrastene er ikke å finne bare i landskap og arkitektur (noe som gjøre landet til et populært turistmål) men også i økonomiske og sosiale forhold. De økonomiske forskjellene er enorme og, som Bourdieu har påvist, reproduseres fra generasjon til generasjon med sine sosiale og kulturelle utslag. Er det reproduksjon av denne tilstanden som er uttrykk for ”friheten på fransk”?
Har ikke Kristeva hørt om ”den skandinaviske modellen”? For selv om denne er under hardt press (og gradvis forvitrer) bør dette begrepet fortsatt være en referanse, også for en fransk intellektuell.

I sitt foredrag fremhever Kristeva en europeisk frihetstradisjon i opposisjon til den amerikanske modellen. EU som motvekt til USA er en tanke som er lett å selge etter at USA gikk til krig i Irak. Mot den amerikanske dominansen trenger verden de gamle europeiske humanistiske verdier, påstås det. Men har Europa noen moralsk forrang i forhold til USA?
Det er i år femti år siden frigjøringskrigen i Algerie begynte. Franskmennenes framferd der var minst like brutal som amerikanernes i Irak. Vi har friskt i minne de bildene fra Abu Grahib fengselet som gikk rundt over hele verden for en tid siden.
I Algerie er det 18 000 personer som ble arrestert av franske tropper fra januar til september 1957. 3000 av dem forsvant. (1) Det påstås at amerikanske offiserer, i dag, studerer nøye franske filmer fra Algerie-krigen for å lære om krigføring i arabiske tettstrøk. Hvordan er det mulig å tro på en europeisk moralsk forrang?

Påstander om Frankrike som solidarisk og sosialt samfunn, og om Europa som moralsk fyrtårn har ingen forankring i virkeligheten. Med disse påstander har Julia Kristeva vært på misjonær EU-tokt i Bergen. Blant de 350 som møtte opp i Jussbygget har forhåpentligvis flere vært i stand til å gjennomskue det hele.

(1) tidskriftet Jeune Afrique 6-12 juni 2004