Friheten til å behandle sakene på institusjonen er ikke ment som et insentiv for å feie saker under teppet, mener statssekretær Bjørn Haugstad.
Frihet under ansvar
Det innebærer at de får en lovbestemt plikt til å vurdere og behandle alle mulige brudd på forskningsetiske normer. Institusjonene skal ha et utvalg som kan behandle slike saker, men vi sier ikke at utvalget må behandle alle.
Her har vi tillit til at institusjonene finner den beste måten å håndtere sakene på. I mange tilfeller kan de løses på et lavest mulig nivå, men vi forventer at de fleste sakene om vitenskapelig uredelighet behandles av slike utvalg. De alvorligste tilfellene vil kunne påklages til Granskningsutvalget.
På Høyden har en kreativ tolkning av denne tilliten. Fordi brudd på forskningsetiske normer har store konsekvenser både for den det gjelder og institusjonen vedkommende jobber får, mener På Høyden at institusjonene med den nye loven «får et insentiv for å frifinne» dem som jukser.
Naturligvis er ikke hensikten med denne tilliten at den skal brukes på en slik måte at saker skyves under teppet. Her er det snakk om frihet under ansvar. Enhver institusjon som tar lett på dette ansvaret, vil tape på det i det lange løp. Bare spør den forhenværende ledelsen på Karolinska Institutet.
