Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
Institutt for fremmedspråk (IF) er det eneste instituttet ved HF-fakultetet i Bergen som på sin hjemmeside lar rubrikken “utdanning” munne ut i informasjon om “yrkesvegar”. Dette er et godt tiltak, for vi vet at studentene i stigende grad – og med rette – er opptatt av problematikken “studiepoeng i bytte mot årslønn” (se seinest Studvest, 25.01.12). Men informasjonen har slagside. Av de 22 tidligere studentene ved IF som er blitt bedt om å fortelle om sitt møte med virkeligheten, er det bare 2 (kanskje 2,5) som kan berette om en yrkeshverdag i skolen. Til alt overmål får disse to unntaksmenneskene yrkesbetegnelsen “lærer” selv om det tydelig fremgår at de har utdannelse – og forhåpentligvis lønn – som lektor. Enda mer uheldig blir dette når IF blant sine mange tilbud jo vitterlig også har en “integrert lektorutdanning med master i framandspråk”.
Det må være rett å si at HF i en lang periode fortrinnsvis har spilt på andre strenger enn forbindelsen til skoleverket. I et slikt perspektiv blir det naturlig med suksesshistorier fra hvilken som helst annen sektor, til og med instituttenes egen konsulentverden. Men nedtoningen av skole og undervisning som naturlige virkefelt for HF-kandidater står i kontrast til den virkelighet som de siste års kandidatundersøkelser vitner om. Det viser seg nemlig at skoleverket fortsatt er en sentral sektor for nyutdannede HF-ere. Ja, svært mange av dem som rapporterer at de i det hele tatt har greid å skaffe seg relevant arbeid, er – mer eller mindre planlagt – blitt lærere, adjunkter eller lektorer.
Vi vet at de ulike nivåer av norsk skole allerede opplever, og i stadig større grad vil oppleve, mangel på kvalifisert undervisningspersonell. Dette gjelder også humanistiske fag, ikke minst fremmedspråkene (se temanummer om disse i Lektorbladet, nr. 3, 2011 (PDF)). Språkfagene generelt opplever for tiden lavkonjunktur. Nettopp universitetenes fremmedspråkinstitutter burde føle et ansvar for å medvirke til å gjenreise deres posisjon og status i samfunn og skole. Da blir det galt å gjemme bort den pedagogiske karriereveien.