Gode muligheter i forskningsrådet?

Jeg klarer ikke å holde tilbake et hjertesukk etter intervjuet med Ragna Valen, der hun hevder at det er en myte at det er så vanskelig å få forskningsmidler i forskningsrådet. Her min erfaring til skrekk og advarsel:

 

Da jeg var ferdig med magistergraden i 1995, ville jeg gjerne fortsette med doktorgrad og planla å søke forskningsrådet. Da jeg fortalte det til en venninne som jobbet i forskningsrådet var hennes kommentar: Ikke gjør det, du får ikke penger!  Dessverre var troen på meritokratiet, det gode prosjekt og den gode søknads gjennomslagskraft sterk, og jeg tok ikke advarselen alvorlig.

 

Ti år, og mange, mange avslag senere, er jeg ikke i tvil om hvilket råd jeg ville gitt til en forskerspire i en tilsvarende situasjon som jeg var da. Ja, i mellomtiden har det blitt mye verre. Den gang var det fortsatt en teoretisk mulighet for at enkeltstående prosjekter kunne få støtte, siden har man i stadig større grad vektlagt kjøttvekt og ytre forankring, som antallet samarbeidspartere, internasjonale nettverk mm. I fjor kom forskningsrådets direktør med et liknende utspill, der han sa at bare prosjektet var godt nok, ville man alltids få det finansiert. Slike innspill oppleves som en hån når man gang på gang, tross rosende omtaler av søknader “dessverre ikke nådde opp”. At det så har vist seg at medlemmer i programstyrene og folk som kjenner dem påfallende ofte  ”nådde opp” inntil det ble lovet full opprydding i habilitetsproblematikken hjelper ikke for dem togene har gått for. I dag kan jeg ikke lenger selv stå som prosjektleder for egne prosjekter når jeg søker om forskningsmidler (og ja da, jeg søker fortsatt, noen lærer aldri), ettersom det nå kreves at man har den doktorgraden jeg aldri fikk finansiert for overhode å søke midler i forskningsrådet. - Og forskningsrådet finansierer ikke lenger individuelle doktorgradsprosjekt. Dessuten har jeg i mellomtiden blitt for gammel til å komme inn på doktorgradsprogram. Så jeg må nok fortsatt klare meg uten, og finne andre som er villige til å låne bort navn og doktorgradskompetanse til å stå ansvarlige for mine søknader.

 

Den utbredte oppfatningen om at det er vanskelig å få forskningsmidler i forskningsrådet er ikke en myte, men en realitet som alle som lever innen og av forskning kjenner (altfor) godt. Å søke forskningsrådet må betraktes omtrent på linje med å spille lotto - noen vinner jo, men man kan ikke regne med det! _ Men det er mye vanskeligere å fylle ut kupongen!