Takk for saklige kommentarer, og for all del: Du har et godt poeng. – Du synes mine råd i forbindelse med sorg nesten er for enkle og trivielle. Du etterspør mer ”ekspertise”. Noen vitenskapelige begrunnelser som kan gi noe mer enn ”det alle vet”. Relevant spørsmål.
For det første, må det dessverre sies, at mye av det som hjelper mennesker i sorg, ikke er slikt som ”alle vet” eller tror. Til dels motsatt, faktisk. Derfor har det vært viktig å presisere hva som hjelper.
For det andre må det sies at mye av det som kan klassifiseres som ”gode råd” ofte blir glemt eller oversett, fordi vi tror ”ekspertisen” har bedre svar. Gammel kunnskap, ofte kalt ”kjerringråd”, er ikke alltid like god, for all del, - men iblant har det vist seg at kjerringrådene virkelig er effektive. I noen tilfeller er de sågar blitt forsket på, og noen av kjerringrådene er blitt støttet av forskning (som imidlertid nå kan gi vitenskapelige forklaringer på hvorfor de virker). For eksempel: en rekke kjerringråd for søvn er gode og medisinsk ufarlige og vel verdt å prøve før en tar til medisiner, å holde seg varm på beina bidrar til å forebygge blæreinfeksjoner og kjerringrokk og tranebær kan (bidra til å) helbrede dem, surmelk kan ta knekken på en rekke små-infeksjoner, nyfødte skal ikke legges på magen for å sove, og grensesetting er bedre for barn enn ”fri oppdragelse”. Og altså: som du oppsummerer meg: ”mennesker har godt av turer i skog og mark, og at de finner det utviklende for kropp og sjel å ha venner og være med på sosiale aktiviteter”. – Og nå kan vi gi en del vitenskapelige forklaringer på hvorfor. (Jeg beklager at plassen ikke tillater at jeg går så veldig i detalj), men her er noen poenger:
Ordet ”mosjon” kommer av latin ”movere”, som betyr ”å bevege”. (”Emosjon”, følelse, kommer også av ”movere”. Vi bruker fortsatt uttrykket ”å bli beveget”). Å mosjonere setter både kropp og sjel i bevegelse. Både kropp og hjerne blir stimulert. Utvikling av hjernens nevroner stimuleres generelt. Utallige forskningsrapporter har vist at mosjon virker hevende på humøret, – også hos deprimerte. Det er flere mekanismer i dette, bl.a. økt metabolisme, økt utskillelse av dopamin og serotonin, men kanskje er økt utskillelse av endorfiner mest sentral for effekten på humøret. Mange mennesker får ”kick” av ulike former for trening, kanskje spesielt intens kondisjonstrening. Denne følelsen av glede og velvære har sitt høydepunkt dels under, dels etter treningen, og kan vare ved som en euforisk følelse og en positiv innstilling til alt og alle lenge etterpå. Jevnlig mosjon gir derfor regelmessig påfyll av godt humør, i tillegg til at man styrker kroppen (inkludert hjernen), føler seg bedre, ser bedre ut, styrker immunforsvaret, og forebygger en rekke helse-problemer. – Dessuten trener man gjerne sammen med andre, og det gir sosiale kontakter og sosial stimulans i tillegg.
Når man mosjonerer, eller ganske enkelt oppholder seg i naturen, får man dessuten mye i tillegg: En psykologisk doktorgrad fra 2004 av Karin Laumann påviste stress-reduserende effekter av naturopplevelser. I tillegg har naturen en estetikk og stimulus-kompleksitet som ”kulturen” (dvs. menneske-skapte ting) ikke kan måle seg med. Natur-opplevelser appelerer også til ekstra stor dimensjonalitet i opplevelsene, idet alle sanser (syn, hørsel, motoriske sanser, lukt, temperatur, etc.) stimuleres. Naturopplevelser er ikke en-dimensjonale, men tilbyr rike, mange-dimensjonale opplevelser. I tillegg er aktiviteter i naturen vanligvis konsentrasjonkrevende fordi naturen byr på mer kupert terreng enn by-gater. Perseptuelle-kognitive prosesser stimuleres. Dermed må man konsentrere seg mens man beveger seg, og det er i seg selv en hjelp mot påtrengende, repetitive vonde tanker (”intrusive thoughts”) som mennesker i sorg ofte sliter med. Alle konsentrasjons-krevende aktiviteter har den effekten. Naturen gir også mulighet til svært forskjellige ”bevegelses-former”: du kan gå, løpe, sykle, gå på ski, stå på slalåm eller snøbrett, ri, svømme, renne på kjelke, gå på skøyter, klatre og mye, mye mer. Noe for enhver, med andre ord.
Å ha kjæledyr gjør også godt. Mange av de sørgende jeg intervjuet som hadde dyr, påpekte at dyret/dyrene hjalp dem i sorgen. De var kjærlige, gode å holde rundt og kose med, de viste glede og hengivenhet når eierne følte seg langt nede, og de krevde omsorg, noe som gjorde at eierne ble nødt til ”å ta seg sammen” for å ta seg av dem. Kjæledyr gjorde de sørgende godt på mange ulike måter, og de følte seg mindre ensomme. Dersom kjæledyret var en hund, var det dessuten nødvendig å gå turer med den, med alle de positive effektene som nevnt ovenfor i forbindelse med mosjon. I tillegg er det påvist at mennesker som går tur med hund, opplever oftere enn andre at folk henvender seg til dem, og det kan gi hyggelig kontakt med andre mennesker. Et kjæledyr gir selskap, og det var nok derfor de tidligere ble kalt ”selskapsdyr”. Mange undersøkelser har påvist positive effekter av kjæledyr, og dyr brukes derfor også mye i terapeutisk øyemed. Å ha kjæledyr er blitt påvist å ha en rekke helsefremmende effekter, og mekanismene bak disse er påvist både på hormonelt nivå og nevrotransmitter-nivå. Eksempelvis kan nevnes funn av øket utskillelse av fenylethylamin og oxytocin hos mennesker som koser med et dyr.
At sosial støtte og kontakt med andre mennesker også gjør godt, skulle det vel knapt være nødvendig å argumentere for. Det tar vi nærmest for gitt. Imidlertid er det forsket på mekanismene bak dette og. Dels gir sosial kontakt ganske enkelt motorisk, perseptuell, og kognitiv stimulering. Dels kan andre mennesker gi trøst og støtte i en vanskelig situasjon. En kanskje enda bedre effekt er informasjon og gode ideer man kan få av kontakt med andre: ideer knyttet til å virkeliggjøre ting man har lyst til i livet, - og kanskje kan man finne på å gjøre dem sammen! Desto bedre! Det å ha venner er påvist å være en av de faktorer som har størst innvirkning på levealderen. Selvsagt kan det være slik at mennesker med god helse har bedre mulighet til å skaffe seg venner, men selv når dette er kontrollert for, er effekten av venner sentral. Igjen, som med kontakt med kjæledyr, kan spesielt oxytocin være en del av de positive prosessene. Det henger sannsynligvis sammen med glede. Derfor er det viktig at den sosiale kontakten har et positivt innhold, og ikke hovedsakelig fokuserer på å snakke om problemer, selv om det kan være en viktig side også. Glede gir helse og stor sannsynlighet for et langt liv. Smil og latter er medisin for både kropp og sjel!
Håper dette har gitt deg svar på noen av dine spørsmål.
Og ellers har jeg lyst til å si, sånn generelt, når det gjelder sorg, men også når det gjelder diverse helseproblemer av både fysisk og psykisk art:
Det er mye man kan gjøre for å hjelpe seg selv og hverandre. I vårt samfunn av i dag med stor tiltro til eksperter, er vi blitt så opptatte av å få riktig behandling at vi ofte glemmer den enklere og billigere: handlingen!