Regjeringens nye forskningsmelding, Vilje til forskning – St.meld. nr. 20 (2004-2005), legger opp til å styrke grunnforskningen, med særlig vekt på grunnforskning i matematikk, naturvitenskap, teknologi og biomedisin.
For universitetene er det verdifullt at grunnforskningen prioriteres så høyt, og det er av stor betydning at det legges opp til en særlig styrking av grunnforskningen innenfor realfag og medisin. For disse fagområdene har ressurssituasjonen i de senere årene vært problematisk. Forskningsmeldingen gir en oversikt over de viktigste problemene. Vanskelighetene for realfagene utdypes også i rapporten Baklengs inn i fremtiden? som nylig ble utgitt av Det nasjonale fakultetsmøte for realfag.
Mange av forskningsfeltene innenfor realfag og medisin er svært ressurskrevende, blant annet på grunn av behov for kostbart utstyr. Bevilgningene til vitenskapelig utstyr har langt fra vært tilstrekkelige til å holde tritt med kostnadsutviklingen og de økende behovene. Utstyrsbehovene gjelder både vedlikehold og nyinvesteringer som miljøene trenger for å kunne hevde seg i forhold til den internasjonale utviklingen i fagene. Flere realfag har også fått problemer på grunn av en viss nedgang i studenttilstrømningen. Nedgangen synes å henge sammen med at realfag gjennom en periode har hatt en perifer rolle som allmenndannende fag, slik at de ofte velges bort av elevene etter første år i videregående skole. Dette har forplantet seg videre oppover i utdanningssystemet og innvirker på studentenes fagvalg i universitetsstudiene. Denne utviklingen får konsekvenser for forskningsressursene, fordi universitetenes finansieringsmodeller innebærer at studentenes fagvalg betyr svært mye for finansieringen av fagmiljøenes forskning. I medisinske fag har det vært betydelige problemer i tilknytning til både ressurser og rekruttering av forskerkandidater. Det har vært vanskelig å rekruttere leger til stipendiatstillinger og å beholde forskere med medisinsk profesjonsbakgrunn.
Dette tilsier at det er nødvendig å øke bevilgningene til vitenskapelig utstyr, å sørge for at fagmiljøenes forskningsmuligheter ikke er avhengig av varierende studenttilstrømning, og å styrke de særlige tiltakene for å rekruttere leger til medisinsk forskning. Disse tre problemområdene er viktige, men de utgjør likevel ikke det hele og fulle bilde av de problemer og utfordringer som knytter seg til realfaglig og medisinsk grunnforskning i Norge. Det er en utfordring i seg selv å avklare hvilke problemer som er mest presserende og hvilke utfordringer som bør prioriteres høyest i de ulike fagmiljøene. Derfor er det verdifullt at Regjeringen ifølge forskningsmeldingen legger opp til å ”konkretisere prioriteringene nærmere i dialog med forskningsmiljøer, samfunns- og næringsliv”.
Siden det er realfaglig og medisinsk grunnforskning som skal prioriteres, må universitetene stå sentralt i en slik dialog om nærmere konkretisering av denne prioriteringen. Som kandidater til nytt rektorat er vi innstilt på å følge opp dette på en aktiv og offensiv måte. Vi er bekymret for ressurssituasjonen for realfaglig og medisinsk grunnforskning og ser det som en viktig oppgave å prioritere disse fagområdene på den måten forskningsmeldingen legger opp til. For oss er det viktig at forskningsmeldingen ikke bare blir et retorisk dokument, men at den så raskt som mulig blir fulgt opp ved bevilgninger og konkret handling.
Som nytt rektorat vil vi derfor satse på å utarbeide en handlingsplan for å styrke grunnforskningen i realfag og medisin ved UiB. Dette arbeidet vil bli igangsatt raskt og vil få høy prioritet. Så raskt som mulig vil vi innkalle de nye dekanene og prodekanene ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (Mat.-Nat.) og Det medisinske fakultet (Medisin) til et første møte om handlingsplanen. På dette møtet vil vi utveksle foreløpige synspunkter på hva handlingsplanen skal inneholde, hvordan den skal utformes, hvordan arbeidet med den skal legges opp og organiseres, og hvilken framdriftsplan som skal legges til grunn for arbeidet. I denne forbindelse vil vi også drøfte hvilke andre aktører som bør delta i arbeidet med handlingsplanen. Det kan for eksempel dreie seg om andre fakulteter (i tillegg til Mat.-Nat. og Medisin), Helseforetak, Unifob og andre aktører i UiBs randsone.
I neste omgang vil alle de relevante aktørene bli invitert til et møte med rektoratet for å følge opp arbeidet. I samråd med de involverte partene vil rektoratet oppnevne en styringsgruppe for arbeidet med handlingsplanen. Dette er et omfattende arbeid, og rektoratet finner det naturlig at styringsgruppen får den nødvendige sekretariatshjelp, slik at arbeidet både kan gjøres grundig og ha rask framdrift.
Handlingsplanens innhold og utforming skal som nevnt drøftes med de relevante fakultetene og de involverte partene for øvrig. Hensikten må være å utarbeide en samlet oversikt over og synliggjøre de største og mest presserende problemene for grunnforskningen i ulike realfaglige og medisinske miljøer ved UiB, og å konkretisere hvordan disse problemene kan løses ved hjelp av økte ressurser, bedre rekruttering eller andre tiltak, for så å komme fram til en overordnet prioritering av slike tiltak.
Vi er også innstilt på å bidra aktivt til en samlet nasjonal styrking av den realfaglige og medisinske grunnforskningen. I denne forbindelse vil samarbeidet mellom universitetene være særlig viktig. Som nytt rektorat vil vi derfor så snart som mulig ta kontakt med de nye rektoratene ved de øvrige universitetene og drøfte hvordan vi i fellesskap kan styrke norsk grunnforskning i realfag og medisin. Vi vil også arbeide aktivt for at Universitets- og høyskolerådet (UHR) følger opp denne saken.
Vi vil ta initiativ til et møte mellom universitetsrektorene, UHR, nasjonale fakultetsmøter i realfag og medisin, Norges forskningsråd (NFR), Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) og eventuelle andre viktige nasjonale aktører for å drøfte hvordan forskningsmeldingens prioritering av realfaglig og medisinsk grunnforskning skal konkretiseres. Forskningsmeldingen legger opp til at det skal utarbeides en nasjonal strategi for å styrke disse forskningsområdene. Vi vil foreslå at den nasjonale strategien skal inkludere en forpliktende opptrappingsplan, med konkrete opptrappingsmål for hvert år i en femårsperiode.
Vi mener at vårt team, som nytt rektorat, vil ha særlig gode forutsetninger for å lede UiBs arbeid med å styrke den realfaglige og medisinske grunnforskningen. Vårt team inkluderer kandidater fra både Mat.-Nat. (prorektorkandidat Anne Gro Vea Salvanes) og Medisin (viserektorkandidat Berit Rokne Hanestad). Prorektor har et særlig ansvar for forskningsvirksomheten, som leder av UiBs forskningsutvalg, og som medlem av UHRs forskningsutvalg. Som realist, marinbiolog og havforsker har vår prorektorkandidat solid innsikt i hva som skal til for å styrke realfaglig grunnforskning i vid forstand, og dessuten står hun svært sentralt i forhold til både UiBs langsiktige satsing på marine studier og forskningsmeldingens prioritering av hav som nasjonalt satsingsområde.
For universitetet som helhet og for alle fagmiljøene, ikke minst for de realfaglige og medisinske miljøene selv, vil det være svært viktig at en særskilt prioritering av disse bestemte fagområdene ikke fører til opprivende konflikter i forhold til universitetets øvrige fagområder og fakulteter. Med tanke på dette vil det være en styrke å ha et bredt sammensatt rektorat som kan bidra til å skape forståelse for den spesielle satsingen på realfag og medisin i resten av universitetssamfunnet, og som kan forankre og legitimere disse fagenes spesielle behov for styrking i universitetet som helhet. Vårt team har disse forutsetningene, fordi vi kommer fra fire ulike fakulteter. I tillegg til kandidatene fra Mat.-Nat og Medisin har teamet kandidater fra SV-fakultetet (rektorkandidat Sigmund Grønmo) og HF-fakultetet (viserektorkandidat Kjersti Fløttum).
I denne sammenhengen er det også viktig å merke seg forskningsmeldingens poengtering av at framtidige prioriteringer primært skal komme gjennom vekst og ikke ved omprioriteringer. Det betyr at realfag og medisin skal ha mer av veksten enn andre fagområder, men ikke at den særskilte prioriteringen av realfaglig og medisinsk grunnforskning skal føre til nedbygging av andre fagområder. Forskningsmeldingen legger vekt på at grunnforskningen skal styrkes på bred front. Midlene til disiplinbaserte frie prosjekter skal styrkes på alle fagfelt i NFR, og rettsvitenskap nevnes som eksempel på et fagområde utenom realfagene der det kan være aktuelt med forsterket innsats. Dette er viktig for universitetet, som må ha muligheter for grunnforskning i alle sine fagmiljøer, og det er viktig for rektoratet, som skal forene den særskilte prioriteringen av realfaglig og medisinsk forskning med ansvaret for å ivareta de generelle forskningsvilkårene for universitetet som helhet.