Handlingsrom og handlingsevne

Publisert

Vi trenger sterke universiteter og høgskoler. Som medlem av handlingsromutvalget støtter jeg hovedforklaringen på at vekst er opplevd som kutt: Man har flere studenter enn grunnbevilgningen dekker og satsen for stipendiater har vært for lav. Grunnlaget bør være lagt for en mer informert dialog om finansiering av sektorens hovedoppgaver. Riktig finansiering er viktig.

Likevel var jeg litt skuffet over diskusjonen i utvalget. Jeg mente rapporten tydeligere skulle signalisere vilje til å utnytte økt selvstendighet til selv å påvirke sitt handlingsrom. Det er viktig å sende signaler om handlingsevne.

Men flertallet i utvalget, som primært besto av sektorens egne ledere og ansatte, så ville bruke mest plass på hva staten skal gjøre.

Med fokus på den frie grunnbevilgningen ble andre inntekter diskutert som en byrde, også midler fra Forskningsrådet, som man mente overstyrte egne prioriteringer og innebar uoversiktlig egenfinansiering.

Grunnbevilgningen bør økes, men det er produksjonen av studiepoeng og doktorgrader som er underfinansiert. Det er ikke forholdet mellom eksterne midler og grunnbevilging som er et problem. Eksterne inntekter har alltid vært viktige for forskningsinnsatsen. Skal vi bli en ledende forskningsnasjon må institusjonene tåle å konkurrere om midler. Dette skal sikre kvalitet og det skal styrke nasjonale satsingsområder.

At inntekter man vinner gjennom konkurranse representerer en styringsutfordring, er klart. Men det må være selvstendige institusjoners ansvar å søke på prosjekter man ønsker å gjennomføre og budsjettere disse slik at man får nødvendige ressurser. Da vil ekstern prosjektfinansiering styrke områder hvor man er best og felt man vil satse på. Midlene avlaster grunnbevilgningen og åpner muligheter for å realisere egne strategier. Flere av Forskningsrådets satsinger er utviklet i dialog med institusjonene. At de nasjonalt prioriterte tematiske satsingene vil prege forskningsagendaen, er tråd med begrunnelsen for disse.

Jeg har den største respekt for institusjonenes utfordringer. Man skal kombinere krevende utdanningsoppgaver med forskning i internasjonal front i en tid med økende studenttall og sterk internasjonalisering. Dette krever evne til styre ressurser gjennom utvikling og omstilling, for eks av driftsmodeller og ansettelsespraksis. Mange institusjoner er godt i gang med å sikre seg økt handlingsrom. Jeg er sikker på at det styrker institusjonenes sak for å oppnå riktig finansiering om man nettopp signaliserer sterk vilje til å ta skjeen i egen hånd. 

Innlegget ble først publisert i Aftenposten 8. mars 2010

Powered by Labrador CMS