I et innlegg i Dagens næringsliv 7. oktober kommenterte jeg statsbudsjettet under overskriften “Uten ambisjoner for universitetene.” Statsråd Tora Aaslands svarinnlegg 11. oktober har tittelen “Grønmo tar feil.” Med en slik tittel hadde jeg ventet at statsråden i noe større grad ville forholde seg til hva jeg faktisk skrev i min kommentar. I så måte kommer hun skjevt ut allerede innledningsvis i sitt innlegg, der hun hevder at jeg anklager regjeringen for å mangle “visjoner” for universitetene.
I mitt innlegg skrev jeg at det er utmerket med 2200 studieplasser i statsbudsjettet, men at det er for lite i forhold til yngrebølgens samlede omfang, og at universitetene får relativt få av de nye studieplassene. Statsråden går ikke særlig inn på disse hovedspørsmålene i min kommentar, men viser istedet til ulike andre forslag i statsbudsjettet. I all hovedsak er dette forslag som jeg i flere sammenhenger har uttalt meg til dels svært positivt om, men som etter min oppfatning likevel ikke gir grunnlag for å karakterisere budsjettet som spesielt ambisiøst for universitetene. Forøvrig gjør statsråden svært mye bra for universitetene og skal selvsagt berømmes for det.
I sitt innlegg viser statsråden til at UiB har færre studenter idag enn i 2003. Dette skyldes i hovedsak overgangen fra fireårig cand.mag.-grad til treårig bachelor-grad. Det fører i seg selv til at studenttallet på lavere grad reduseres med 25 prosent. Dette betyr imidlertid ikke at universitetenes samlede kostnader knyttet til utdanningen er redusert. Tvert imot: Kvalitetsreformen, som ble innført i 2003-2004 innebærer mye større krav enn før til oppfølging av hver enkelt student - mer smågruppeundervisning, mer individuell veiledning, mer oppgaveskriving, mer obligatorisk undervisning, flere eksamener og mer sensurering underveis i studieløpet.
For universitetene er problemet at vi har for mange studenter med bare 40 prosent finansiering og for få studieplasser med full finansiering, og disse to sidene ved saken må sees i sammenheng.
I forhold til spørsmålet om det store antallet studenter med bare 40 prosent finansiering skriver statsråden at “Grønmo gir ikke et helt riktig bilde av egen institusjon.” For det første er dette ikke et bilde av bare UiB, men typisk for universitetene generelt. For det andre er det ikke bare jeg, men en enstemmig rapport fra den bredt sammensatte Handlingsromgruppen som gir dette bildet. Statsråden oppnevnte denne gruppen for å etablere en felles virkelighetsforståelse. Derfor er det overraskende at departementet ikke forholder seg til gruppens forståelse og anbefalinger i denne sammenhengen.
Det var departementet selv som ved innføringen av Kvalitetsreformen fastsatte hvor mange årsenheter (antall studenter med 60 studiepoeng pr. år) som dekkes av basisbudsjettet til de ulike universitetene. Medregnet nye studieplasser senere utgjør dette tallet nå 7751 årsenheter for Universitetet i Bergen. Det er også departementet selv som har fastsatt (gjennomsnittlige) kostnadssatser pr. studieplass for ulike studier (satser som vi mener er for lave, særlig for realfagsstudier). I basisbudsjettet får vi 60 prosent av disse satsene for de 7751 årsenhetene. De resterende 40 prosentene får vi som resultatuttelling for studiepoengene når studentene har tatt eksamener - tidligst tre år etter at studentene påbegynte sine studier.
Det er et faktum at studentene ved UiB er registrert med 10059 årsenheter i 2009 - dvs 2308 flere enn vi har finansiering for i basisbudsjettet. Siden hver student ved UiB gjennomsnittlig oppnår 42,7 studiepoeng pr. år (ikke 60), betyr dette at vi har mer enn 3000 studenter i tillegg til dem som er finansiert i basisbudsjettet. Det er riktig at vi får en resultatuttelling også for disse - etter tre år, men den utgjør som nevnt bare 40 prosent av de kostnadssatsene som departementet har fastsatt.
Handlingsromgruppen påpekte at gjenoppretting av balansen mellom antall fullfinansierte studieplasser i grunnbevilgningen og det faktiske studenttallet på institusjonene er nødvendig for å opprettholde og også øke antall studieplasser i de nærmeste årene.
Overfor departementet har UiB vist til dette og gitt uttrykk for at vi kunne ta imot 200 fullfinansierte studieplasser i 2010 og ytterligere 100 neste år. At vi får bare 80 plasser i budsjettet, begrunnes med at vi “har signalisert meget tydelig overfor departementet at vi ikke har så mye ekstra kapasitet.”
Vi legger vekt på vårt ansvar for å gi forskningsbasert undervisning av høy kvalitet og mener det er viktig å satse på studieplasser ved forskningsuniversitetene i tillegg til utdanning i velferdsstatens yrker ved høyskolene. Universitetene vil gjerne gi gode studiemuligheter til dagens studenter og mange flere av de nye søkerne som kommer i tiden framover, men vi må ha tilstrekkelig finansiering av studieplassene for å opprettholde og helst styrke studiekvaliteten. Forslaget til statsbudsjett tyder dessverre på at departementet ikke prioriterer å gjøre noe med den utilstrekkelige finansieringen av de studentene universitetene allerede har i tillegg til antallet fullfinansierte studieplasser. Det at vi allerede har så mange studenter, brukes i stedet som begrunnelse for at vi får så få nye fullfinansierte studieplasser. Det må vi ta til etterretning og innrette oss etter. Men dette kan vel ikke sies å uttrykke spesielle ambisjoner for universitetene?
Utdrag av dette innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 14. oktober 2010.