Og det er ikke mye vi ber om. At universiteter og høgskoler har søndagsåpne lokaler til disposisjon for studentene er ikke unikt i sektoren. Faktisk er Høgskolen i Bergen den eneste av landets 20 største utdanningsinstitusjoner som ikke har åpne lokaler på søndager. Denne saken handler med andre ord ikke om å prioritere noe nytt, men å ordne opp i en feil. En feil som ukentlig rammer høgskolens over 9000 studenter.
Høgskolen i Bergen har i den strategiske planen en målsetting om 70 prosent gjennomstrømming og landets mest fornøyde studenter. I samme strategi skal høgskolen sikre en god og fleksibel bruk av nåværende arealer. Disse tre indikatorene henger sammen. For å nå utdanningsmålene må også rammene på plass. Primært er behovet for lokaler tilpasset studentenes studiehverdag. Det burde vært unødvendig å presisere, men studentenes arbeidsuke strekker seg ikke fra kl. 8-16, mandag til fredag. Den inkluderer lørdager, søndager, helligdager, ettermiddag og kveld, til og med netter i de mest hektiske periodene. Kravene som stilles til studentene må følges opp av tilrettelegging. Skal vi være i front, må studentene høres i sine behov om hva som vil forbedre deres studiehverdag. Underskriftskampanjen der 1200 studenter (per 12. desember) ber om søndagsåpent viser nettopp dette.
Store deler av læringsaktiviteten skjer utenfor den ordinære kjernetiden. Den skjer i hårfin balanse med deltidsjobb og andre forpliktelser. Studenter med barn, studenter med deltidsjobb, studenter som er i praksis – listen er lang. Alle som en er de avhengige av høgskolens tilrettelegging for en dag å kunne gå fra student til arbeidstaker.
I saksfremlegget til høgskolestyret står det blant annet at ”høgskolen bør innrette sine åpningstider etter den ordinære students arbeidstider og ikke iht. avvikene”. Her er høgskoledirektøren og studentparlamentet uenig. I Fabrikkgaten 5 har høgskolen nettopp åpnet 250 studentarbeidsplasser. Lokalene er tilrettelagt for å kunne holde åpent døgnet rundt, og dermed gi samtlige studenter et tilpasset tilbud. Ikke avvikene, men studentene.
Den lave bruken som vises til i sakspapirene er basert på stikkprøver og sier ingenting om hvor mange som benytter seg av lokalene i løpet av åpningstidene. Det viser kun hvor mange studenter som var tilstede på det gitte tidspunktet tellingen ble foretatt. Når vi i tillegg tar høyde for at lokalene i fabrikkgaten akkurat har åpnet med begrenset kapasitet og at søndagsåpent kun gjelder noen søndager i eksamensperioden, er det relativt enkelt å forklare lave brukstall. Tallene er ikke representative for de slutninger som tas i saksfremlegget. Tidligere nevnte underskriftskampanje gir et mer reelt bilde av den faktiske etterspørselen. Dette underbygges av at søndagsåpent er gjeldende praksis i hele sektoren.
Forslaget til vedtak viser til den nært forestående fusjonen med Høgskulen i Sogn og Fjordane og Høgskolen Stord/Haugesund. Til tross for at de to høyskolenes fire studiesteder har søndagsåpent, viser innstillingen til at saken bør tas opp på nytt i forbindelse med behandling av åpningstider i løpet av 2017/18.
Dette er en ansvarsfraskrivelse ovenfor studentene i Bergen. Når våre to fusjonspartnere og resten av UH-Norge klarer å holde søndagsåpent, burde det være innlysende at denne saken ikke trenger ytterligere utsettelser.
Studentparlamentet håper at høgskolestyret på torsdag tar ansvaret for å gi høgskolens studenter konkurransedyktige rammer. At studentene så tydelig ber om lokaler for å studere på søndager er ingenting annet enn positivt for høgskolens resultater. Slik sett er det ganske paradoksalt at studentenes ønske om søndagsåpent ikke allerede er innfridd.
