Professor Sjur Didrik Flåm ber om veiledning til å tolke begrunnelsen for tildeling av prisen til Frederic Jameson, og påpeker at ulike varianter av «modernitet» forekommer ti ganger i det samme avsnittet i begrunnelsen for tildelingen (BT 21.09.08). Jeg er enig i at begrunnelsen er totalt ubegripelig, selv om jeg er rimelig godt bevandret i forskningslitteraturen. Jeg har også behov for litt veiledning, og det samme tror jeg mange andre, både på Universitetet og i allmennheten for øvrig, har.
Dermed har komiteen som tildeler prisen et troverdighetsproblem. Det dreier seg om en ganske stor sum (ca. 4,5 millioner kroner); da er det viktig at både offentligheten og kolleger i universitetsmiljøet finner tildelingen rimelig. Da må begrunnelsen for å forære et så stort beløp være mulig å forstå. At medlemmene av komiteen som tildeler prisen er habile, er også viktig. Hvis det er riktig, som Jon Elster påpeker, at Toril Moi, som sentralt medlem er sterkt assosiert med Jameson fra før, er hun opplagt inhabil. Den samme type kritikk dukket opp i forbindelse med nomineringen av Kristeva også.
På mitt fagområde er du nesten automatisk inhabil hvis det kan reises tvil om habilitet i det hele tatt. Dette går langt ut over vurderinger om en juridisk sett er inhabil. Kan det reises tvil, er du nesten automatisk inhabil. Punktum. Hvordan har komiteen håndtert dette spørsmålet? Det kan virke som det er behov for utskiftninger i komiteen som lanserer kandidater.
Innlegget til Flåm utløste for øvrig enkelte mer pussige innlegg: Professor Korsnes gjør et stort poeng av det at Bourdieu og Elster ikke hadde særlig respekt for hverandre (BT 23. september). Ja, slikt forekommer, både i forskningsverdenen og i dagliglivet. Hans Ebbing forsøker å avspore debatten om komiteens formuleringer ved å be om at Flåm forklarer grunnlaget for den senere tids kredittkrise (BT 25. september). Er det en slags «skomaker bli ved din lest»-argument tro? Uansett har komiteen kokt i hop en begrunnelse som er uleselig for flertallet av forskere innen områder assosiert med samfunnsfag ved Universitetet i Bergen. Hvis det dessuten kan reises tvil om habiliteten til noen av komiteens medlemmer er det et problem. For Holbergprisen.
Eller litt mer konstruktivt; hva med å tildele prisen til en person som James G. March, eller Noam Chomsky? Jeg er sikker på at mine kolleger kan bidra med andre gode forslag. Her har kanskje mange miljøer ved UiB sviktet ved å overlate forslagsstillingen til snevre faglige grupperinger.
Den omstridte begrunnelsen:
F. R. Jameson, sitt «største kulturanalytiske bidrag er kanskje hans beretning om postmodernisme og postmodernitet. Hans epokegjørende bok Postmodernism, or, the Cultural Logic of Late Capitalism (1991) etablerte begrepet postmodernitet som en avgrenset periode med egne sosiale og kulturelle former. Beretningen om postmodernitet er formet av Jamesons vedvarende interesse for modernisme og modernitet, som begynte med Fables of Aggression: Wyndham Lewis, the Modernist as Fascist (1979) og kulminerte med A Singular Modernity (2002) og The Modernist Papers (2007).»
Leserinnlegget ble først publisert i BT 27.09.2008