Forskerforbundet (FF) er landets største og ledende fag- og interesseorganisasjon for ansatte i forskning og høyere utdanningsinstitusjoner. En av oppgavene deres er å bedre lønns- og arbeidsvilkår for alle sine medlemmer. FF har lokallag der de har 3 eller flere medlemmer. Vi som er medlemmer forholder oss til lokallaget og ikke til FF sentralt.
De lokale lønnsforhandlingene ved UiB er akkurat ferdig forhandlet for i år. Midlene er fordelt, med behørig dekning av dette i UiB’s magasin På Høyden. Som vanlig, - og normalt, - er det de vitenskapelige som har fått en stor del av potten, noen professorer til og med opptil 100 000 (kvinnelige), det er dem vel unt!
Så vidt jeg vet er det en pro rata/fordelings-nøkkel mellom kvinner og menn i disse forhandlingene, men om det også finnes en mellom vitenskapelige- og teknisk/administrativt ansatte i Forskerforbundet, er jeg ikke sikker på.
Selv har jeg vært ansatt som bibliotekar ved UiB/UB i nøyaktig 25 år, (er til og med invitert til høytidelig seremoni med rektor i den forbindelse). Jeg har hele tiden vært organisert, - først i det som het Statsbibliotekargruppen (SBG), som senere er blitt til Fagbibliotekforeningen (FBF). Vi har vært tilsluttet FF i mange år, akkurat hvor mange vet jeg ikke sikkert. Spesielt sentralt i Oslo, har det vært et tett samarbeide mellom det som før var hovedstyret i FBF og hovedstyrer i FF.
Da FF for en del år siden ble omorganisert, ble FBF en fagpolitisk organisasjon tilknyttet FF. Vi betaler en symbolsk sum for å være medlem i FBF, resten av kontigenten vår går direkte til FF. Vi som bibliotekarer kan selv velge om vi vil være direkte organisert i FF, eller gå den ”faglige” veien om FBF. På Universitetsbiblioteket skiller vi mellom fagreferenter/universitets-bibliotekarer (enten med hovedfag eller doktorgrad), og ”vanlige” bibliotekarer utdannet ved Statens Bibliotekhøgskole (SBIH) i Oslo.
Mange vil sikkert spørre seg hvorfor ”vanlige” bibliotekarer er organisert i FF, og svaret på det er vel at vi ofte arbeider i samme miljø, - vi yter service overfor forskere, forelesere på universitet og høgskoler, og studenter.
På de fleste høgskoler og flere av universitetene, har dette fungert utmerket. Vi er ikke en høytlønnsgruppe, det er vi pinlig klar over. Likevel har bliotekarer mange steder fått gjennomslag for gode lønnskrav, og mye støtte i vanskelige saker.
Her i Bergen har det ikke alltid vært helt lett, til tider har det ”stormet” en del blant bibliotekarene under forskjellige lokale ledere, og vi har hatt vanskelig for å få gjennomslag for våre ofte ganske beskjedne, men vel begrunnede krav. - Og selv om jeg nå bare snakker på egne vegne, tror jeg at jeg kan referere til ”Hallo i uken” og uttrykket ”på vegne av vanvittig mange”, når jeg sier at vi ofte ikke har følt oss særlig velkomne, og noen ganger direkte uglesett.
Vi har flere ganger måttet be om hjelp fra FBF/FF sentralt når ting har vært vanskelige. Likevel vil jeg si at dette har bedret seg meget i den senere tid. Vi har vel heller ikke alltid hatt den store støtten hos vår egen administrasjon (dette står for min helt personlige mening!!).
Resultatene fra forhandlingene er delvis hemmelige, derfor tar jeg utgangspunkt i det jeg selv har opplevd, og håper ikke jeg bare høres forurettet ut på egne vegne. Hva andre har fått av opprykk i år, vet jeg altså ingenting om.
Jeg har vært ansatt ved UiB/UB siden 1981 som bibliotekar, siden 1992 (?) som avdelingsbibliotekar (denne betegnelsen er nå fjernet). Jeg har arbeidet ved mange av UB’s avdelinger og syns jeg har opparbeidet meg mye kunnskap og god kompetanse. I en periode, da FBF fortsatt var en fagforening, satt jeg i styret for FBF lokalt her ved UiB, og 1 år som leder. Jeg har søkt om lønnsopprykk ved flere anledninger, men alltid fått det samme ”hyggelige” svaret ”Dessverre var det ikke din tur i år etc. etc. …..”
Nå har jeg altså vært ansatt her i 25 år, uten en eneste gang å ha fått et eneste personlig opprykk ved de loklale forhandlingene, heller ikke i år. Det jeg har fått (bortsett fra en gang da jeg mener UB ga en hel gruppe et lønnstrinn??), har alltid vært ved sentrale forhandlinger og justeringer. For ordens skyld kan jeg opplyse om at jeg etter de sentrale forhandlingene i år, er i lønnstrinn 44. Jeg har arbeidet som bibliotekar siden 1974.
Jeg priser meg lykkelig for at Akademikerne foreløbig ikke har fått gjennomslag for sine ønsker om alt til lokal pott/lokal fordeling. Da hadde det sannelig ikke blitt mye på noen av oss ….. :-)
Jeg spør derfor meg selv, og kanskje noen andre, - har vi ”vanlige” bibliotekarer egentlig noe å gjøre blant de ”høye damer og herrer” i Forskerforbundet??