BT hadde i sitt nummer 16. september 2010 et oppslag om Bokskatten ingen ville ha. Bakgrunnen for oppslaget er professor emeritus Jostein Børtnes som nå ikke lenger har plass til sin rikholdige boksamling og heller ikke får avsetning for denne, bl.a. hos Universitetsbiblioteket (UB) ved UiB. Dette fikk meg til å tenke litt rundt hvilken policy vi faktisk har ved UiB rundt slike saker. Spesielt er dette viktig med tanke på den store avgangen av personale som vil skje de neste årene. Hvem sikrer at ikke unikt materiale av ulikt slag går tapt? Hvordan passer dette spørsmålet inn i samlingsutviklingen ved Universitetsbiblioteket?
Ved UiB har vi et faghistorisk dokumentasjonsprosjekt som har munnet ut i et sett retningslinjer og hjelp for fagmiljøene for avlevering av eldre faghistorisk forsknings- og arkivmateriale. Men, disse retningslinjene sier at boksamlinger ikke skal leveres i sin helhet til UB for gjennomgang. Det betyr ikke at vi på UB ikke er interessert i boksamlinger, men her er vi helt avhengige av en dialog med fagpersoner og fagmiljø - som regel instituttet - i forkant av mottak. Dette for at relevansen til boksamlingen i forhold til UiBs forsknings- og undervisningsområder blir vurdert. Allerede i dag har vi mye bøker og materiale på UB som ikke er skikkelig gjennomgått og katalogisert slik vi gjerne skulle ønsket. Mye av dette er gaver og donasjoner. Her kunne vi selvsagt ønske oss mer ressurser til å gå gjennom dem og gjøre dem bedre tilgjengelig både for fagmiljøer og allmennheten.
Det er derfor veldig bra at BT nå tar opp problemstillingen rundt bevaring av bokskattene som finnes rundt om. Å bygge opp store boksamlinger innenfor fag som ikke er prioritert ved UiB kan vi imidlertid overlate til de universitetene som har prioriteringer innenfor de gjeldende fagområder. Når det er sagt har selvsagt UB ambisjoner om å være et forskningsbibliotek, med den bredde i våre samlinger som det krever. Vi har også en svært godt utbygd Spesialsamling, en av få nasjonalt og på enkelte områder ledende også internasjonalt, som tar hånd om gamle bøker, fotografier og dokumenter. Også her tar vi primært imot stoff som er relevant for forskning som foregår ved UiB, men ser også spesialsamlingene i et mer bevaringsmessig og regionalt perspektiv. Innenfor dette området har vi et godt samarbeid med andre relevante organisasjoner, både i Bergen og nasjonalt. Gode eksempler er Bergen offentlige bibliotek, Statsarkivet i Bergen, andre universitetsbiblioteker i Norge og Norden samt Nasjonalbiblioteket.
På en stor internasjonal bibliotekkonferanse hørte jeg et foredrag om UK Research Reserve: a shared service in the UK. UK Research Reserve er et tilbud om å levere inn lite brukte årganger av trykte tidsskrift, og da med en forsikring om at de blir lagret der, og i ett annet forskningsbibliotek, slik at tidsskriftet i trykt form ikke går tapt for ettertiden. Foredragsholderen mente at dette burde man også vurdere når det gjelder bøker, og man burde tenke på tvers av landegrenser. Vi har et usedvanlig godt fungerende Nasjonalbibliotek i Norge og mye ligger til rette for at vi i fellesskap bør klare å ta vare på det som er verdt å ta vare på. Vi skal i alle fall gjøre vårt beste ved Universitetsbiblioteket i Bergen og håper på godt samarbeid (og forarbeid) fra fagmiljøer, fra dere utenfor universitetsmiljøet og fra samarbeidende institusjoner.
Innlegget sto først på trykk i Bergens tidende 25. september 2010