”Hvis Aksnes tenker seg om, vil han sikkert komme på at demokratiet har mange former.” skriver Ole Johnny Olsen i innlegget ”Reed, Aksnes og spørsmålet om demokratiet”. Jo, jeg har tenkt meg om. Det er jo nettopp derfor jeg nå for tredje gang ber dere om å forklare hva deres form for demokrati er. I to tidligere innlegg har jeg forsvart dagens instituttledermodell og gått i mot reverseringen det nå legges opp til. Videre har jeg stilt spørsmål til debattanter (”Faglig ledelse og demokrati”), som framstiller seg selv som tilhengere av folkestyre, om hvordan instituttstyringsmodellen faktisk skal se ut fra deres ståsted.
Totalt fravær av svar gjorde at jeg i mitt andre innlegg ”Skinndemokraten Tor Halvorsen og aristokratiet” la fram en hypotese om hvordan han og meningsfeller tenker. Hvorfor kommer dere ikke med begrunnelsen som legger den død? Å avfeie den som sarkasme kan sikkert være taktisk klokt, men utvilsomt feigt.
Olsen er litt på gli, det skal han ha. Han skriver ”Vekting av stemmer er ikke uvanlig. Med ulike grunner. Valg til valgforsamlinger, for eksempel. Hvorfor Virginia så mange, men Minnesota så få?”. Han er altså for vekting, men hvorfor? Fordi det gjøres i USA? Det er for øvrig ikke nødvendig å gå til USA for å finne avvik fra den demokratiske normen. Det har vi også ved Stortingsvalget. Visst kan det være gode grunner for vekting, men det må bedømmes ut fra begrunnelsen. Jeg spør igjen: Hva er begrunnelsen og hvordan skal vektfordelingen være i valget av instituttledere? Og hvem skal være valgbare?
Hvorvidt dere er skinndemokrater eller ikke, står og faller på deres usagte tanker. Jeg oppfordrer ennå en gang: Del disse med oss! Da kan debatten stå om dette og ikke mine og deres sarkasmer.
Til slutt: Olsen gjør bruk av en debatteknikk hvor han konstruerer problemstillinger som ikke finnes. Det bidrar til ytterligere tåkelegging av saken. To slike forhold trenger oppklaring
Olsen skriver: ”Jeg vil legge et annet perspektiv til grunn, og se et bredt sammensatt universitetsfellesskap som det beste styringsgrunnlag. Klart det er behov for vidtrekkende avgjørelser fra universitetets ulike styrer og ledere. Men hvorfor må disse bestå av, hhv plukkes ut og gis fullmakter av, andre enn det kollegiale og demokratiske fellesskapet?”
Instituttledere ”plukkes” ikke ut ved UiB. Det søkes etter en åpen utlysing. Vurderingen skjer på tre ulike nivå: av bedømmelseskomité, i fakultetsstyret og endelig i universitetsstyret. Begge disse styrene er partssammensatte og består av valgte representanter.
Olsen påstår: ”Alle kan ikke velges til rektor,……” Jo, alle kan velges til rektor. Det var nettopp bakgrunnen for mitt spørsmål om det skal gjelde ved instituttledervalget også. Og hvis dere mener dere skal avvike fra rektorvalget, hvorfor og hvordan vil dere avvike?