Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
Det er smigrende at Grønmo synes å mene at min mening er viktigere enn hans, men hans mening er faktisk langt viktigere. Ikke en eneste detalj vil han gi angående hans modell for ledelse av institutter. Ikke før valget er over. Grønmo stemte i mot sitt primære standpunkt i sist styremøte. Han gikk inn for at dekaner skulle velges, men når han så hvilken vei flertallet gikk etter prøveavstemningen stemte han likevel for at de kan tilsettes. I forslaget lå også mulighet for valg av instituttledere, mens spørsmålet om hva slags kompetanse og myndighet de skal ha avgjøres i neste møte. Det er det vi kaller et kompromiss. Det kompromisset var jeg en del av, men på motsatt side av Grønmo. Dermed er spørsmålet som Grønmo stiller i ”Hva mener egentlig Aksnes?” besvart. Diskusjonen, prøveavstemningene og uenighetene viser hvor lite begeistring det er i Universitetsstyret for det Grønmo er i ferd med å gjøre når det gjelder ledelsesmodeller ved UiB. Det skyldes ikke minst at saken var dårlig forberedt og at han har utsatt alle viktige detaljer i ordingen til etter valget slik som: Skal det stilles kvalifikasjonskrav til valgte instituttledere og hvem er valgbare? Skal instituttlederne, uavhengig om de er valgt eller ikke, administrere vedtakene til de nye ”instituttorganene” (dvs. styrer) eller skal de ha fullmakter som i dag? Hva slags vekting vil Grønmo legge seg på, og ikke minst hvorfor vil han vekte? Alt er uavklart. Det var bakgrunn for mine spørsmål til Grønmo i innlegget ”Faglig ledelse og demokrati” for noen uker siden. Istedenfor selv å gå ut med sine meninger lar han innleggene til Halvorsen og Olsen stå som sitt eneste forsvar. Tre ganger i sist universitetsstyremøte ble Grønmo stilt spørsmålet om han hadde noen argumenter som talte i mot den gamle instituttledermodellen (omtalt som 70-tallets instituttstyremodell). Tre ganger nektet han å svare. Grønmo gir nå en liten innrømmelse: Han finner spørsmålene jeg har stilt han som interessante. Og, istedenfor Minnesota, viser han til NTNU som modell for universitetsledelse! Det er fortsatt tid for å forklare velgerne innholdet i ledelsesreformen din, Grønmo.