Hva skal UiB gjøre når ansatte mottar trusler?

Les innlegget om syriske flyktninger her. Trykksverten var vel knapt tørr før hun mottok både ubehagelige eposter (da snakker jeg om grov utskjelling av typen «islamfascistisk hore») og direkte trusler om vold. For en enkeltforsker kan det være belastende å skulle forfølge slike saker, og med forfølge mener jeg politianmeldelse. Det er den naturlige reaksjonen på voldstrusler på epost. Erfaringsmessig blir slike saker gjerne henlagt fordi det krever en del ressurser å spore opp avsender (selv om det normalt ikke er spesielt vanskelig), og man kan gjerne virke smålig ved å reagere slik, og utsette seg for ytterligere hets.

For universitetet er dette, i kontekst, et stort problem. Selve universitetets rolle er helt avhengig av at forskere formidler i populærvitenskapelig form, og vi fyller ikke vårt samfunnsoppdrag om vi unnlater å delta i offentlig debatt med våre forskningsresultater. Universitetet kan ikke leve med en situasjon der særlig våre kvinnelige ansatte blir utsatt for grove trusler og hets når de uttaler seg i debatter som tirrer «nettrollene» - det er gjerne akkurat de debattene som sårest trenger nøkterne, forskningsbaserte argumenter.

Jeg mener Universitetet i Bergen bør sørge for at alle slike trusler blir politianmeldt, og at UiB legger betydelig trykk på politiet for å etterforske slike anmeldelser. Det er en alvorlig trussel mot forskerens rolle i samfunnet. Heller ikke statsapparatet bør kunne akseptere at de midlene samfunnet bruker på forskning blir mindre virksomme som følge av at staten selv (her representert ved politiet) ikke prioriterer å følge opp eventuelle anmeldelser.

Framsidebilete: Ein av dei 300 syriske ungane i flyktningleiren i Harmanli i Bulgaria. Foto: UNHCR/Dobrin Kashavelov