Dekan Jarle Eid ved Det psykologiske fakultet peker i et intervju med På Høyden 16.12 på at helseforskning ikke er blant de foreslåtte satsningsområdene, selv om UiB står sterkt på dette området.
På den bakgrunnen reiser han samtidig spørsmål om hvor mange satsningsområder man bør holde seg med, og om tematiske satsninger i det hele tatt er et tjenlig virkemiddel i universitetets strategi. Mindre enn ett døgn senere foreslår et medlem av universitetets styre, Anne Kverneland Bogsnes (også i intervju med På Høyden), at nettopp helseforskning bør være et tematisk satsningsområde. Bogsnes vil ikke ta standpunkt til om helse i så fall skal komme til fortrengsel for ett av de andre områdene som er foreslått, eller om det skal bli et fjerde satsningsområde.
Det humanistiske fakultet (HF) bidrar både til klimaforskning, marin forskning, utviklingsforskning og helseforskning
Det humanistiske fakultet (HF) bidrar både til klimaforskning, marin forskning, utviklingsforskning og helseforskning. Men denne forskningen, verdifull som den er, kan ikke utgjøre et tilstrekkelig tyngdepunkt i fakultetets forskning, utdanning og formidlingsvirksomhet.
I budsjettene for 2014 og 2015 har UiB allerede gjennomført endringer i fordelingsmodellen mellom sentralnivået og fakultetene for å finansiere insentivordninger og strategiske satsinger. Størrelsen på kuttene de neste årene kjenner vi ikke, men vi forstår at en enda større del av ressursene vil omfordeles fra fakultetsnivå til sentralt nivå og at de fakultetene som ikke er tungt inne i de utvalgte satsingsområdene, får mindre å rutte med.
Om universitetet velger å profilere seg gjennom marin forskning, utviklingsrelatert forskning, klima, og nå kanskje også helse, blir denne delen av universitetet gjort usynlig
HF står for nesten en fjerdedel av UiBs forskning målt i publikasjonspoeng. Fakultetet er også fremdeles størst i antall studenter. Det produserer kunnskap som anvendes i brorparten av skolens allmennfag og som kontinuerlig informerer offentlig debatt og formidler kunstneriske verdier. Om universitetet velger å profilere seg gjennom marin forskning, utviklingsrelatert forskning, klima, og nå kanskje også helse, blir denne delen av universitetet gjort usynlig.
UiB, som ønsker å være et <<fullskalauniversitet>>, og som er tildelt ansvaret for Holbergprisen, kan ikke være bekjent av dette. I en tid som preges av globale kulturmøter og uoversiktlige identitetsdannelsesprosesser, er de humanistiske fagene viktigere enn noensinne. Uten innsikt i historie, kulturverdier og språk vil vi som samfunn miste evnen til å bearbeide disse prosessene og møte de utfordringene de stiller.
Tematikken <<kulturarv og kulturmøter>> bør derfor være et høyst relevant satsningsområde for et universitet som ønsker å synliggjøre den allsidige fagkunnskapen det bidrar med i samfunnet
De humanistiske fagmiljøene ved UiB har vist at de besitter en høy og bred kompetanse på disse feltene. Denne kompetansen trenger å utnyttes og strategisk videreutvikles i et intensivert samarbeid med tilgrensende fagmiljøer innenfor samfunnsfag, jus og psykologi, og ikke minst i en internasjonal kontekst. Tematikken <<kulturarv og kulturmøter>> bør derfor være et høyst relevant satsningsområde for et universitet som ønsker å synliggjøre den allsidige fagkunnskapen det bidrar med i samfunnet.
Som et klassisk fullskalauniversitet har UiB brede samfunnsoppgaver innen grunnforskning og forskningsbasert undervisning. UiB må derfor ikke lage en strategi som gjennom sine valg av satsningsområder setter institusjonen i fare for å forsømme store deler av den virksomheten som skal oppfylle disse oppgavene.
