Våre nærområder er av de områdene på kloden som har størst naturlig variasjon i vær og klima, og da særlig vinterstid. Dette medfører at det er vanskelig å skille et sakte økende klimasignal fra en hurtig varierende naturlig klimavariasjon. Det er derfor særdeles vanskelig å si i hvilken grad været denne vinteren skyldes menneskeskapt klimaendring. Men at været har vært ekstremt, er det ingen tvil om! Vi kommer tilbake til hva klimaforskningen kan si om sammenhengen mellom vinterens (u) vær og menneskeskapt klimaendring, og hvilket vintervær vi kan forvente oss i dette århundre.
Den sterke klimavariasjonen hos oss har vært kjent i en årrekke. Den danske misjonæren Hans Egede Saaby bemerket for eksempel følgende i Dagbog holden i Grønland i Aarene 1770-1778: «Alle Vintere i Groenland ere haarde, dog med Forskjel. De danske laegge Merke til, at naar Vinteren har vaeret streng, som vi kalde det, i Danmark, har den groenlandske paa sin Maade vaeret mildere, og omvendt.»
Forenklet beskrevet er variasjonen i vinterklimaet i Grønland og Danmark et speilbilde av lavtrykksaktiviteten i området like sør for Island. Når lavtrykksaktiviteten i dette området er større en normalt, strømmer det kald luft fra Arktis og det nordamerikanske kontinentet til området sør for Grønland. Den kalde luften gir da, i Saabys språkdrakt, en streng vinter på Grønland. I havområdene sør for Grønland og Island blir de kalde luftmassene tilført varme fra forlengelsen av den varme nordgående Golfstrømmen. Dette fører til at de luftmassene som når våre nærområder er relativt varme, og at de er nær mettet med vanndamp. Når så disse luftmassene treffer land og blir presset oppover i atmosfæren, blir luftmassene avkjølt, og vi får regn. Gjerne store nedbørsmengder, og gjerne i uker i strekk. Som i vinter, og som siste halvdel av 1980-tallet og første halvdel av 1990-tallet.
Fra 1960-tallet og frem til vinteren 1995/96 har det vært en gradvis endring av lavtrykkene i Nord-Atlanteren. Endringene har ført til at flere og mer intense lavtrykk har kommet inn mot og langs Vestlandet. Denne perioden sammenfaller med gradvis økende globale luft- og havtemperaturer. FNs klimapanel slår fast at det er sannsynlig at en del av den globale oppvarmingen i denne perioden skyldes menneskeskapte utslipp av klimagasser. Det har videre vært spekulert i om den gradvise endringen i lavtrykksaktiviteten i Nord-Atlanteren fra 60-tallet til midt på 90-tallet henger sammen med global oppvarming. Sammenstilling av observasjoner og modellsimuleringer viser at det kan være en sammenheng her.
Den sterkeste økningen i havtemperatur over siste 50-årsperiode er observert i Det indiske hav. Ved å legge inn den observerte temperaturøkningen i Det indiske hav i globale atmosfæremodeller, har det vært mulig å gjenskape deler av økningen i styrken av lavtrykkene i Nord-Atlanteren siden 1960-tallet. På tilsvarende måte har det vært umulig å gjenskape økningen i stormintensiteten uten den observerte temperaturøkningen i Det indiske hav. Dette indikerer, men er ikke et endelig bevis for, at det er en sammenheng mellom økende lavtrykksintensitet i Nord-Atlanteren og stigende havtemperatur i Det indiske hav.
Er det så andre mekanismer som virker inn på dannelsen av lavtrykk i Nord-Atlanteren? Svaret er ja.
Den vanligste forklaringsmodellen er rett og slett at atmosfæren er kaotisk, det vil i dette tilfellet si at det er helt tilfeldig hva som skjer med antall og intensitet av lavtrykkene i Nord-Atlanteren. Følgene av dette er at det er umulig å si noe som helst om utviklingen av vårt vintervær både på kort og på lengre sikt.
En annen forklaringsmodell er knyttet til havtemperaturen i Atlanterhavet. Det er tegn på at havtemperaturen i Atlanterhavet høst og vinter er med på å styre lavtrykksdannelsen i Nord-Atlanteren noen måneder frem i tid. Denne koblingen benyttes blant annet ved Det europeiske værvarslingssenteret i England for å gi (flermånedlige) sesongvarsler for Europa. Kvaliteten på disse varslene er ikke spesielt gode. Men i snitt gir to av tre varsler rett utvikling, dvs. økende eller avtakende intensitet, av lavtrykksdannelsen. I november 2004 viste sesongvarselet fra Det europeiske værvarslingssenteret at våre områder ville få mer nedbør enn normalt. En kan ikke si annet enn at dette var et godt varsel, i alle fall frem til og med siste uken i januar! For øvrig er sesongvarslene fra Det europeiske værvarslingssenteret nå tilgjengelig fra Meteorologisk institutts hjemmeside met.no.
Videre er det en statistisk sammenheng mellom utstrekningen av snø i Sibir og Tibet tidlig på høsten, og utviklingen av lavtrykkene ved Island påfølgende vinter. Ved mer snø blir det generelt liten stormaktivitet, og omvendt. Basert på satellittobservasjoner av utbredelsen av snø om høsten vil en i dette tilfellet kunne si noe om muligheten for stor eller liten stormaktivitet påfølgende vinter.
Og endelig, en femte forklaringsmodell er knyttet til en mulig kobling mellom atmosfærens øvre og nedre lag. Grenselaget mellom disse to luftlagene befinner seg på ca. 10 km høyde. Observasjoner og modellsimuleringer indikerer at forstyrrelser i det øvre laget forplanter seg nedover i atmosfæren, og at disse forstyrrelsene til syvende og sist påvirker dannelsen av lavtrykk ved Island.
For å oppsummere: En rekke faktorer spiller inn når det gjelder stormintensiteten ved Island og det påfølgende vinterværet over Norge. Den mest defensive forklaringsmodellen er at stormdannelsen er fullstendig dominert av tilfeldige endringer - eller kaos - i atmosfæren. I dette tilfellet er det umulig å varsle vinterværet mer enn en uke frem i tid. Det er også umulig å si noe som helst om fremtidig stormutvikling grunnet menneskeskapt klimaendring. Vi mener denne forklaringsmodellen er for pessimistisk.
Det er klare tegn på at havtemperaturen i Atlanterhavet om høsten, snødekket i Sibir og Tibet om høsten, og koblingen mellom atmosfærens øvre og nedre luftlag om høsten og vinteren er med på å styre utviklingen av stormer i Nord-Atlanteren de påfølgende par måneder. Hver av disse komponentene, og mulige vekselvirkninger mellom disse, vil føre til at vinterværet i våre områder kan varsles noen måneder frem i tid. Det er håp om at slike varsler vil kunne være tilgjengelige om noen år.
På lengre tidsskala, fra flere år til flere tiår, er det grunn til å tro at det er en sammenheng mellom havtemperaturen i Det indiske hav og stormaktiviteten hos oss vinterstid. Denne koblingen åpner for langtidsvarsling av vårt vintervær. Siden klimamodellene gir at oppvarmingen forblir sterk i Det indiske hav utover i dette århundre, forventer vi at årets vintervær vil bli mer normal enn unormal.
Som det fremgår av denne gjennomgangen er det flere spørsmål enn gode, entydige svar når det gjelder den fremtidige vær- og klimautviklingen hos oss vinterstid. Basert på vårt kjennskap til klimasystemet er vår langtidsprognose at det i fremtiden vil bli godt med vinterstormer, vinternedbør og høye vintertemperaturer. Perioder med kaldt og stabilt vintervær vil vi få, men de vil komme sjeldnere og sjeldnere. Så når det stormer som verst, får trøsten for bergenserne og andre være at det har aldri hendt at det ikke har sluttet å regne! Og skulle det hjelpe å få satt tall på (u)været, gir Geofysisk institutts nylanserte værside svar på det meste.