Hvor internasjonal er UiB? (Del 1)

UiB har vært heldig: hittil har vi ikke blitt rammet av virus. Nei, la meg heller si det slik: UiB har vært dyktig og derfor har vi ikke blitt rammet av virus. Men for noen av oss er UiB altfor dyktig. Det er blitt installert spam-filtre som er så effektive at de kutter ikke bare Viagra og små virusrotter. De kutter også faglige navlestrenger og sender UiBs forbindelse med Sør tilbake til pre-epost æraen.

Vårt nettverk på CROP (Comparative Research Programme on Poverty) omfatter nå mer enn to tusen medlemmer hvorav halvdelen befinner seg i Sør. Aktivitetsnivået er høyt og før fløy epostene frem og tilbake, både med medlemmene og andre interesserte i det vi holder på med. Men nå viser spam-trollet muskler - og det med tydelig rasistisk anslag. Epost fra den vestlige verden går gjennom som før, mens epost fra Afrika og Latin-Amerika blir stoppet og omdirigert til glemsel i det ytre rom.

La meg gi dere fire eksempler ut av en skuff full av aborterte forsøk på kommunikasjon. CROP har de siste fem årene samarbeidet med CLACSO (Consejo Latinoamericano de Ciencias Sociales - organisasjonen for 159 samfunnsvitenskapelige forskningsinstutter i Latinamerika) om utdanning, workshops, stipend og prosjekter finansiert gjennom NORAD. Men så blir det slutt på kommunikasjonen. Spam-trollet har bestemt at denne svære organisasjon har en “svak server” som ikke følger de samme strenge krav som UiB til hvem som kan bruke den til hva. Så de får ikke sende epost til oss.
CODESRIA som er den afrikanske ekvivalent av CLACSO får like mye juling og blir med rette oppgitt over at vi aldri svarer på den eposten som aldri når frem.

En epost sendt fra den offisielle epost-adresse for UNESCO i Paris men via Kazhakstan fordi det er lederen av UNESCO-kontoret i Kazhakstan som sender den, blir borte i Ural-fjellene.

En professor fra Al Azhar universitetet i Cairo bruker en ADSL-linje og blir jordet av spam-trollet.

Jevnt over kan vi si at de som jobber på universiteter i såkalt tredje verden har en dårlig infrastruktur hvor de må nøye seg med “svake” servere, billige eller gratis tilbud om epost-adresser og private hjemmeløsninger som ikke er fullverdige etter våre standarder. Det er del av det å jobbe som akademiker i Sør. De sitter som tapere også når det gjelder utviklingen i elektronisk kommunikasjon. UiB bidrar til å forsterke denne tendensen.

For oss i CROP nærmer det seg en katastrofe. Vi har et sterkt ønske om å kommunisere tett og effektivt med kolleger som gjerne vil ha kontakt og trenger den faglige assistanse vi kan tilby. Vi har ikke noe ønske om at det skal bre seg en oppfatning om at vi ikke gidder svare våre kolleger i Sør, men prefererer våre kolleger i Vesten. Akkurat nå har vi et akutt og svært alvorlige problem som melder seg i løpet av de neste par uker. UNESCO har gitt CROP tre prosjekt-stipend til yngre forskere i Sør og utlyst dem som UNESCO-CROP grants. CROP skal administrere stipendene og følge forskerne opp i deres arbeid i løpet av stipend-perioden. Noen av søkerne vil greie å lure sine søknader forbi spam-trollet men sannsynligheten er stor for at de fleste vil havne i den sorte gryte.

Hva vil UiB gjøre for å leve opp til sine intensjoner om å være et internasjonalt universitet som ikke stenger sine kolleger fra Sør ute fra et internasjonalt fellesskap?