Havet kan være svaret på mange av de utfordringene vi står overfor, men samtidig er det viktig å sikre en balanse mellom økonomisk utvikling og vekst på den ene siden og bærekraft på den andre.
Det er anslått at man frem mot 2050 har potensial til å seksdoble omsetningen fra fiskeri, havbruk og nye marine næringer. Havet er et viktig område – anslagene viser at det trolig vil bli enda viktigere i årene som kommer.
Kampen om havet, og ressursene som følger med, vil dermed bli viktigere enn noen gang. Derfor er det gledelig at regjeringen setter fokus på fremtidig utnyttelse av havets ressurser på sin konferansen i Stavanger denne uken.
– Et stort ansvar
FNs havrettstraktat fra 1982 sikret Norge, og alle andre stater i verden, en økonomisk sone på inntil 200 nautiske mil. Dette har gitt Norge store havområder og tilgang til enorme ressurser – Norges havområder er seks ganger større enn våre landområder.
Endringene som kom med havrettstraktaten fra 1982 gjorde Norge til en stormakt på havet, samtidig viste det hvor viktig kunnskap om havrett- og forvaltning er.
Målet til regjeringen er at havet og marine ressurser skal bidra til å løse globale samfunnsutfordringer. Som en stormakt på havområdet har vi store muligheter men det medfølger også et stort ansvar.
– Må sikre balanse
Verden står ovenfor en rekke utfordringer knyttet til økt befolkning. Behovet for mat, medisiner og energi er bare noen av disse. I havet finnes det muligheter for nye næringer – det finnes mineraler som kan gi enorme verdier og det finnes fiskearter lenger ned i næringskjedene enn det har vært vanlig å høste fra frem til i dag.
Havet kan med andre ord være svaret på mange av de utfordringene vi står overfor – men samtidig er det viktig å sikre en balanse mellom økonomisk utvikling og vekst på den ene siden og bærekraft på den andre, slik også FN fremhever med sitt 14. utviklingsmål.
– Ny kunnskap avgjørende
Skal vi lykkes med en bærekraftig vekst vil det være avgjørende med forskning og ny kunnskap innenfor en rekke områder. Tradisjonelt har havet vært knyttet til naturvitenskapen innenfor akademia. Veksten vi nå står ovenfor, og en bærekraftig forvaltning av denne veksten, vil kreve en nytenkning; det vil kreve det vi kaller neste generasjons havforskning.
Samfunnsvitenskapene, økonomifagene, juss og humaniora kan alle ta en større rolle innenfor dette området og dermed supplere de sterke forskningsmiljøene vi allerede har innenfor teknologifagene og naturvitenskapen. Norge bør satse på forskning knyttet til havet og vi bør ha som en klar ambisjon å holde frem med å utvikle de miljøene som allerede nå er helt i verdenstoppen.
UiB, NHH og HiB går sammen
Gjennom å utvikle disse miljøene, samtidig som vi bygger strukturer for forskning og utdanning på tvers av disiplinene, vil vi kunne styrke allerede solide miljøer. Tverrfaglighet vil være en nøkkel for å løse de store utfordringen verden står overfor.
Ved Universitetet i Bergen har vi nå startet en sivilingeniørutdanning innen bærekraftig havbruk som er et samarbeid med Høgskolen i Bergen (HiB) og Norges Handelshøyskole (NHH) og som er utviklet i tett samarbeid med næringen. Denne utdanningen er kommet i stand fordi vi ønsker å bidra med studenter kan gå inn og bidra til å utvikle næringene i årene som kommer. Søkertallene til første opptaket til det som er eneste utdanningen av sitt slag i landet viser at dette er noe som er svært etterspurt.
Skal vi lykkes med å sikre landets enorme verdier også i årene som kommer trenger vi en storstilt satsning på havforskning samtidig som vi sikrer et tett samspill mellom akademia og næringen. Forutsetningene skulle være de aller beste for begge deler.
Innlegget ble først publisert på Sysla.
