I den siste tiden har vi hatt diskusjoner om Universitet i Bergen og hvilken rolle det bør spille i et forskningsmiljø innen teknologi. Adm. dir. Arvid Nøttvedt ved CMR påpeker i en kronikk at Bergen taper i kampen om midlene, og etterlyser en mer aktiv rolle fra universitetet. Asle Lygre hevder (innlegg den 6/11) at enkle løsninger som å skifte navn fra Fysisk institutt, til Institutt for fysikk og teknologi (IFT) uten at man endrer holdninger og innhold, ikke er tilstrekkelige. Jeg kan opplyse om at langt mer enn et navnebytte har funnet sted i løpet av de siste femten årene ved IFT. Instituttet har innført tverrfaglig forskning, som prosess,- og petroleumsteknologi, og fornyelse har foregått ved oppstart av et tverrfaglig program i nanoteknologi. Disse fagområdene kommer i tillegg til mer tradisjonell fysikkforskning.
Disse programmene har gjort IFT mer synlig, og økt studenttallet. Det har blitt synlig at fysikkfaget må ligge i bunn av mange teknologiske studier, siden alle de studieprogrammene krever fysikkfag som en del av studiet. Studenttallet ved instituttet er større enn noen gang. Grunnkursene i fysikk har spesielt høye studenttall, og laboratoriekapasiteten på dette nivået er sprengt.
En ting har endret seg lite, og det er antall fast ansatte. Dette tallet har gått noe ned. Konsekvensene av å innføre nye fagdisipliner i et slikt nullsumsspill er åpenbare. Aktiviteten i kjernefagene er fordelt på et lavere antall ansatte enn før. Disse underviser i et større antall studiepoeng for et større antall studenter enn før, og skal samtidig opprettholde forskningen. Vi er glade for de nye miljøene vi har fått inn på instituttet, men også de sliter med å få tilstrekkelig tyngde. Når det har blitt gitt ekstrabevilgninger fra forskningsråd og næringsliv for eksempel ved opprettelsen av sentre for fremragende forskning så har man imidlertid fått til slagkraftige miljøer og en god arena for innovasjon.
Underfinansieringen av realfagene fortsetter trass fine ord om satsing. Det er vanskelig å få gjennomslag for at denne forskningen er viktig. Man glemmer at ny teknologi ofte bygger på gjennombrudd i grunnforskningen, og at grunnforskningsmiljøene utdanner folk med stor faglig kompetanse, noe som gjør dem svært anvendelige i mange deler av næringslivet. UiB har en grunnforskningsprofil som det har et spesielt ansvar for å ivareta. Det er meningsløst å bygge opp anvendt forskning ved å overføre midler fra den grunnleggende aktiviteten, som ofte allerede er underbemannet og underfinansiert. Satsingen må gå langt utover en slik omfordeling, og den må være langsiktig. Universitetet kan ha en nøkkelrolle i en teknologisatsing i Bergensområdet, men man må ha respekt for at kjerneaktivitetene må opprettholdes.
Satsing på forskning og innovasjon er nødvendig, og vil være med å skape nye arbeidsplasser når gamle forsvinner. Mange av tiltakene myndighetene i Finland satte i gang for å løse sine problemer på nittitallet knyttet mot satsing på forskning. Dette hjalp fram bedrifter som Nokia. I Norge, og i Bergensområdet spesielt burde det være mulig å gjennomføre en bred satsing på forskning og teknologi uten å gå veien om en dyp økonomisk krise!
Innlegget sto først på trykk i Bergens tidende 17.november 2008