– Det er viktig for studenter, UiB, næringsliv og fremtidens samfunn at satsing på tverrfaglig utdanning og forskning innebærer mer enn lovnader på et papir, skriver Eline Aresdatter Haakestad.

– Ikke legg ned bacheloren i Miljø- og ressursfag

Publisert

Til ledelsen på Universitetet i Bergen

Forrige mandag fikk jeg plutselig høre rykter om at studieprogrammet mitt, Miljø- og ressursfag (MIRE), legges ned. MIRE er en tverrfaglig bachelor, med fire forskjellige spesialiseringsområder: biologi, kjemi, samfunnsøkonomi og geografi. Jeg går nå på tredjeåret med spesialisering i sistnevnte. Slik jeg har forstått det, har denne bachelorgraden hatt sine problemer etter at Senter for miljø- og ressursstudier ble lagt ned i 2006. Etter nedleggelsen fikk Institutt for biologi hele ansvaret for bachelorgraden, inkludert de studentene som tar spesialisering på SV-fakultetet. Nå har Institutt for biologi uformelt besluttet å legge ned MIRE-studiet. I stedet vil de opprette en ny retning innenfor bachelorprogrammet i biologi, med to nye emner. Dette tror jeg vil være et kjempebra alternativ for alle som ønsker å ta biologi med tverrfaglig fokus, men det utelukker fullstendig kjemi, samfunnsøkonomi og geografi. Det synes jeg er skikkelig trist, og med dette innlegget vil jeg forklare hvorfor.

I fjor satt jeg ett år i Utdanningsutvalget ved UiB som studentrepresentant. Jeg må innrømme at jeg til tider var innmari forvirra over hva som skjedde i det utvalget, men én ting fikk jeg med meg. UiB satser på tverrfaglighet. I hvert fall på papiret. I den nye strategien til UiB for 2016-2022 står det med stor skrift “Tverrfaglighet for å møte samfunnets utfordringer” med videre forklaring om at UiB vil “etablere gode modeller og insentiver for forskning, forskerutdanning og undervisning på tvers av fakulteter” (UiB, 2016, s. 25). Det er etter min mening ingen tvil om at tverrfaglig forskning og utdanning vil være helt avgjørende for å løse nåtidens og fremtidens utfordringer. For eksempel gjelder dette klimaendringene, et problem som må løses på tvers av fakulteter, forskningsområder og sektorer.

Det er imidlertid ikke alltid lett å gjennomføre ting som er viktig på papiret. Etter å ha hatt et møte med instituttlederen for biologi har jeg forstått at tverrfaglighet er ganske vanskelig i praksis. Jeg forstår at Institutt for biologi ikke ønsker å ha ansvaret alene for MIRE, for UiB legger ikke opp til det. Det finnes flere barrierer for tverrfaglighet ved universitetet. Økonomi og studentopptak er i stor grad fakultets- eller instituttbasert, noe som gjør samarbeid på tvers av disse institusjonene vanskelig. Emner opprettes og fjernes på andre institutt og fakulteter uten at Insititutt for biologi får beskjed eller har noen påvirkningskraft på valget. Jeg, og flere av mine medstudenter, har opplevd hvordan dette påvirker vår grad og hverdag. Blant annet fikk vi plutselig vite om et praksisemne vi kunne tatt på andreåret, men det etter at fristen for emnevalg hadde gått ut. Vi som går spesialisering i geografi får ikke alltid informasjonen som bør videresendes til oss. Jeg er ikke tilknyttet noe som helst forskningsmiljø fordi det er ikke-eksisterende. Det finnes ikke noen master for meg med mindre jeg tar nok geografi til at jeg kan ta en master i geografi, og sånn sett kunne jeg like gjerne gått geografi og tatt frie studiepoeng i stedet for MIRE-emner. Etter vårt første semester samlet, har studieretningen min gjort at jeg kun har kontakt med MIRE-studenter med samme spesialisering som meg i studiehverdagen. Vi har ingen fellesemner der tverrfaglig kunnskap gir oss en fordel på eksamen, fordi det ikke inngår noen emner i graden der vi må denne kunnskapen i bruk. Som sagt: tverrfaglighet er vanskelig i praksis, og blir ikke lagt til rette for ved UiB.

Alt i alt så skjønner jeg egentlig at Institutt for biologi ønsker å “gi opp” de andre spesialiseringene. Men det gjør meg likevel både sint og trist. Selv om jeg til tider har vært irritert på grunn av manglende informasjon, fagmiljø og master, er jeg skikkelig glad for at jeg valgte MIRE-bacheloren. Den har gitt meg innblikk i kjemi, miljøfilosofi, økonomi, biologi, historie, klima, forvaltning og miljørett, i tillegg til spesialiseringen i geografi. Den har gjort meg mer nysgjerrig, åpen, forståelsesfull og kritisk til de ulike fagdisiplinene. Studentene som tar MIRE vil jeg også påstå er over gjennomsnittlig engasjert i samfunnsproblemer. Med tanke på det relativt lave antallet studenter som går MIRE, har for eksempel ekstremt mange vært med i studentpolitikken. Jeg mener absolutt at denne graden gir meg en fordel når jeg (forhåpentligvis) skal skrive master, og det vil være bra å ha med seg i yrkeslivet. Derfor vil jeg ikke at MIRE skal gis opp, selv om graden har sine problemer. Disse problemene er rett og slett symptomer på UiBs manglende satsing på tverrfaglighet. Barrierene må vekk! Det er viktig for studenter, UiB, næringsliv og fremtidens samfunn at satsing på tverrfaglig utdanning og forskning innebærer mer enn lovnader på et papir.

Powered by Labrador CMS