Kjære studenter og ansatte,
Vi er sterkt opptatt av at alle skal ha muligheter til å vite hva vi som rektorpar står for. Tirsdag, like etter valgmøtet sendte vi derfor innlegget vårt til På høyden for å sikre oss at også de som ikke hadde muligheter til å være på møtet skulle få tilgang på informasjonen. Nå, torsdag morgen, er den fremdeles ikke kommet på plass. Det som møter oss når vi åpner På høyden er en artikkel med overskriften: Valkamp amputert av informasjonsmangel. Vi prøver igjen: her kommer talen vår. Det er dette vi står for. Godt valg!
Innlegg ved Rektorkandidat Rune Nilsen og Prorektorkandidat Gerd Kvale
Kampen om fortsatt mulighet til valgt ledelse ved universitetene er vunnet. I de kommende årene må vi som institusjon vise at vi er i stand til å fylle det mandatet vi har bedt om - og leve opp til betegnelsen ’Internasjonalt forskningsuniversitet’.
Gjennom strategiarbeidet har vi sammen staket ut de viktige målene frem til 2010. Nå er tiden kommet for å omsette visjonene i konkrete handlinger.
Dette vil kreve prioriteringer og vanskelige valg. De overordnete målene har vi arbeidet frem i fellesskap. Hensiktsmessige tiltak for å nå målene må utvikles i fagmiljøene. De som er på jakt etter et rektorat som skal være leverandør av nye sentrale utredninger eller spesifikke løsninger som fagmiljøene selv ikke har funnet frem til, må velge noen andre enn oss. Vi er overbevist om at et av de viktigste kjennetegnene på god ledelse er tett samhandling med fagmiljøene – og en av våre viktigste målsetninger i så måte er å korte ned avstanden mellom rektorat og fakulteter, og studenter.
Universitetet i Bergen tildeles om lag 2.5 milliarder kroner for å løse følgende tre oppgaver:
Den første oppgaven er undervisning:
Vi skal gi unge mennesker – litt mer enn 16.000 akkurat nå – en forskningsbasert utdanning som er av en slik kvalitet at de kan fylle viktige samfunnsoppgaver.
Omtrent fem år frem i tiden vil de studentene vi tar inn nå kunne bli satt til så ulike oppgaver som å diagnostisere og forestå behandling på en unge som kommer med akutte, men diffuse magesmerter; formidle hvordan Ibsens bærende litterære virkemidler i Et dukkehjem har påvirket – eller ikke påvirket – moderne europeisk drama; være med på å utvikle effektive oppdrettsmetoder for torsk; være helsearbeider som skal bidra til effektiv HIV- Aids forebygging i Tanzania - bare for å nevne noe. Forhåpentligvis vil også en god del av dem med engasjement undervise i løsing av tredje grads likninger, og noen være i full gang med doktorarbeid innen nanovitenskap (med et gryende håp om å være svanger med patenterbare ideer).
Utdanningen skal ikke bare være verdt det studielånet og den tiden studentene har investert – men først og fremst være av en slik verdi at den gjør dem i stand til å fylle de samfunnsoppgavene de møter etter endt utdanning.
Lykkes vi, vil vi om fem – ti år frem i tiden fremdeles kunne snakke om privilegiene og utfordringene knyttet til å arbeide ved en institusjon som har 16.000 studenter. Om vi ikke lykkes, vil studentene velge andre utdanningssteder. Det er mange å velge på, og flere vil det bli – både nasjonalt og internasjonalt.
I de kommende årene må vi kjempe for at studentene skal få forskningsbasert undervisning på alle nivåer. Klarer vi ikke dette svikter vi vår oppgave. Som rektorat vil vi fortsatt delta aktivt i det internasjonale arbeidet som er startet med Bologna-prosessen; og sørge for at UiB fortsatt skal spille en dominerende rolle med hensyn til utvikling av løsninger som kopler undervisning tett sammen med forskning. Vi vil ta fatt på å løse problemene som Kvalitetsreformen har skapt i de ulike fagmiljøene, spesielt utfordringer knyttet til fragmentering av forskningstid. Vi ønsker ikke økt byråkratisering eller å bruke energi på nye sentrale utredninger som vi allerede vet svaret på.
Som rektorat vil vi:
• Stimulere til utvikling av kollegiale fellskap som går sammen om å løse undervisningsoppgaver. Ekstra undervisningsinnsats skal belønnes, og forskning og undervisning sees i sammenheng.
• Løsninger som gir positive effekter både i forhold til undervisning og forskning skal prioriteres. Eksempler på dette er å tilby masterprosjekter innen områdene til de ulike forskergruppenes områder – for så å bidra til at de blir publisert. Eller å legge til rette for at masteroppgaven kan brukes som del av et PhD-løp.
• Forskerutdanning og tidlig rekruttering er et av våre viktigste ansvar. Doktorgradskandidater skal tilbys tre år i tett kontakt med stimulerende forskningsmiljøer. Bruk av studentstipend og lignende tiltak for å rekruttere de beste, satsing på forskerskoler og utstaking av klare karriereløp er viktige virkemidler.
• Vi må være sikre på at undervisningen vi tilbyr holder mål i forhold til både kunnskapsgrunnlaget og samfunnets behov – og kvalitetssikringsrutiner er en forutsetning for å oppnå dette.
• Som rektorat vil vi stimulere til utvikling av engelskspråklige studietilbud. Også her vil vi være på jakt etter løsninger som bygger bro mellom forskning og undervisning.
• Vi vil kjempe for at utdanning skal være et allment gode, og et grunnleggende samfunnsansvar, og mot tendensene til kommersialisering av høyere utdanning. Kampen vil vi føre både sammen med det internasjonale universitetssamfunnet – og på hjemmebane.
• Å være et forskningsuniversitet på en internasjonal arena betyr også at vi har tatt et valg i forhold til de globale – og særlig fattigdoms og marginaliseringsutfordringene verden står overfor. Vi vil derfor videreutvikle institusjonelle partnerskap med universiteter i fattige land.
Den andre, og mest fundamentale oppgaven vi er satt til, er forskning:
UiB skal være et forskningsuniversitet på en internasjonal arena.
Skal vi lykkes er nøkkelordene kvalitet, forskningsfellesskap og internasjonal samhandling. Disse tre aktivitetene skal gjennomsyre hele virksomheten.
De rykende ferske interne strategiene, og potensialene som synes å ligge i den nye Forskningsmeldingen, gjør oss godt rustet - gitt at vi makter å skape et klima som fostrer utvikling og innovativ tenkning – for studenter og ansatte. Som nytt rektorat behøver vi ikke starte på en ny lang runde med utredninger – den jobben har alle fagmiljøene ved UiB allerede gjort sammen. Den kommende perioden skal være preget av at vi sammen omsetter i handling de målene som er staket ut.
I dag er mindre enn 3 % av det totale budsjettet ved UiB satt av til strategiske satsninger! De absolutt største delene av ressursene videreføres til fakultetene. De største ressursene til fri grunnforskning ligger i den enkeltes forskningsrett og plikt. Skal vi klare å realisere visjonene med så beskjedne sentrale avsetninger som 3%, forutsetter det at fakultetene og fagmiljøene forvalter ressursene på en måte som bidrar til at vi kommer nærmere målene våre. Klarer vi det ikke, vil vi ikke bli stående stille, men være i overhengende fare for å svekkes.
Ressurser vil i stadig større utstrekning bli tildelt UiB på basis av resultater – enten vi nå liker det eller ikke. For å verne om universitetets verdier må vi være handlekraftige nok til å kunne hevde oss på de arenaene der vi vil at forskningen vår skal synes. Fortsatte utviklingsmuligheter forutsetter at vi selv foretar de nødvendige valgene som sikrer oss et stabilt ressursgrunnlag. Klarer vi det ikke - blir det meningsløst å snakke om å styrke kvaliteten i den forskningsbaserte undervisningen, verne om den akademisk frihet, bygge opp frontforskning osv.
Som rektorat vil vi utfordre fagmiljøene med følgende: I løpet av den neste perioden skal alle vitenskapelig ansatte ha definert seg som del av en klynge eller nettverk en forskningsgruppe. Størrelsen er ikke av betydning - det er fagmiljøenes vurdering av funksjonalitet – eller potensiell funksjonalitet som skal være det førende prinsippet. Forskningsgruppene og nettverkene skal gi tilhørighet og arbeidsfelleska, og med dette utgangspunktet synliggjøre sine visjoner og strategier. Hensikten med å utfordre til gruppedannelse er å øke den enkeltes mulighet til å direkte påvirke kursen framover - for å oppnå økt kvalitet, målrettet utvikling av samarbeidsrelasjoner – enten de er lokale, nasjonale eller internasjonale - og utarbeide strategier for rekruttering av doktorander. Spesielt fokus skal være på hvordan en gruppe/ klynge/ nettverk skal kunne bli god nok til å inngå i samarbeid med de internasjonalt absolutt beste på eget fagområde. Konkrete samarbeidsavtaler med de fremste på et gitt område skal følges opp med ressurser. I dette arbeidet forventes det at vi bruker de mulighetene som ligger i randsonen på en aktiv måte.
Som rektorat vil vi ha et særlig fokus på å gi morgendagens forskningsledere gode betingelser, og vi vil at en betydelig del skal være kvinner. I tillegg til å opprette flere post doc. stillinger vil vi sammen med fakultetene opprette rekrutteringsstillinger som gis særlig gode rammebetingelser for å kunne utvikle nye forskningsgrupper, og oppnådd professorkompetanse innen tidsrammen vil gi fast tilsetting.
Det er vår oppfatning at Universitetet i Bergen har et stort potensiale til å fylle betegnelsen Internasjonalt forskningsuniversitet – gitt at vi velger å bruke de mulighetene vi har.
Utredninger har vi nok av – det vi nå har bruk for er å omsette visjonene i praktisk handling.
Den tredje oppgaven vår er formidling:
Universitetene er ryggraden i et moderne samfunn, og må delta aktivt i det internasjonale og nasjonale offentlige rom på alle arenaer som har betydning for universitets kjerneverdier og ansvar.
Formidlingsstrategien har gitt UiB en svært god plattform for allmenn formidling og aktive og kritiske bidrag til samfunnsdebatt, men også for de viktige samfunnsutviklende rollene vi som institusjon har i forhold til skole og næringsliv
Formidlingsansvaret er også viktig som grenseflate til innovasjon. Norge er i særlig grad avhengig av å utvikle et kunnskaps og forskningsbasert næringsliv for å ta vare på og utvikle velferdsstaten vår.
UiB har gjennom sin randsone (Unifob og CMR) etablert et hovedverktøy for blant annet å grunnforskningen ved UiB og universitetets kjerneverdier, og derved kunne oppfylle samfunnsansvaret vårt.
I løpet av de siste tre til fire årene har Universitetet i Bergen utviklet meget god samhandling med Bergen kommune, regionen og Hordaland fylke.
Etableringen av Forsknings- og næringsparkene på Marineholmen og rundt Haukeland universitetssykehus er her gode eksempler på de relasjonene og arenaene som er etablert. Andre eksempler er den spennende profilutviklingen og samhandlingen som skjer mellom humaniora og andre fag for å utvikle et kultur og kunnskapsbasert reiseliv si regionen vår – regionen som for øvrig ble kalt ”Verdens reisemål nr, 1”. av National Geographics.
Og vi vil igjen understreke at vi som rektorat vil ha som hovedmål at all kunnskap som utvikles ved UiB skal være allment tilgjengelig.
Hva har disse tre oppgavene med ledelse å gjøre?
Hvis nyere undersøkelser fokusert på konsekvenser av pågående endringer i styring og ledelse stemmer, er det slett ikke sikkert at dere som sitter i salen har noe brennende ønske om å bli ledet (i alle fall ikke styrt). Det er heller slett ikke sikkert at dere har noen overdreven tro på at rektoratet i en organisasjon kan bidra til annet enn kosmetiske endringer. Enten en nå ser på det hele fra et akademisk eller administrativt ståsted.
Som potensielt rektorat er vi overbevist om at faglig ledelse vil bety et være eller ikke være for UiB som forskningsuniversitet. I den kommende perioden vil vi bruke vår energi og ressurser som ledere til å videreutvikle UiB som et forskningsuniversitet der de viktigste ressursene er de menneskene som jobber her og studentene som har valgt sin utdanning ved UiB. Vedtatte strategier skal omsettes i handling - det er målene og visjonene som skal styre oss. Dette vil skje nært samarbeid med forskningsmiljøene og de ansatte – og med et våkent blikk for å rydde av veien all aktivitet som primært har byråkratiserende funksjoner.
For oss er det viktigste kjennetegnet på god ledelse kollegiale samhandlinger i daglige åpne relasjoner.
Målene skal være felles - løsningene skal være desentraliserte. Beslutningssystemet skal være transparent - og forutsigbart
Vi ønsker kortere linjer i organisasjon og en sterkere ”Vi-kultur” som ser på forskjellighet som en ressurs, og har en klar forståelse av at et godt forskningsuniversitet anerkjenner, ser potensialet i og tar vare på alle; studenter og ansatte. For å kunne utøve god ledelse er rektoratet helt avhengig av en tett dialog med dem som eier utfordringene, mulighetene og problemene i det daglige.
Vi er villige til og har lyst til å gå inn og utgjøre et rektorat som har sitt sterkeste kjennetegn i en tett kontakt med fagmiljøene for å finne de gode løsningene.
Da vil vi kunne nå de målene vi har satt oss : Et internasjonalt forskningsuniversitet hvor ansatte trives, som omgivelsene satser på, og studentene strømmer til.
Vi tror at dere gjør et godt valg med oss