Jordskjelvfaren minimal i Norge

I en reportasje i Aftenposten 13. oktober uttaler dr. H. Bungum og C. Lindholm (NORSAR, Kjeller) at norske seismologer venter kraftige jordskjelv (Richtertall 6 eller større) i Oslofjord-området og ellers nord og vest i Norge.

Tidsaspektet for disse katastrofeprognosene er uklart og likeledes de geologiske og geofysiske forhold som disse antagelsene er tuftet på. Selv om vi har katastrofeskjelv ved Sumatra (tsunami) og nå Pakistan, har dette ringe relevans for norske forhold.

I begge disse tilfellene er årsaken “kollisjonen” mellom den Indiske platen og Eurasia (Himalaya) og at Indias østlige flanke presses ned og under Sumatra. Norge derimot er langt fra plategrenser og den nærmeste er midthavsryggene i Norskehavet. Et alternativ til de ofte noe subjektive geologiske betrakninger er å analysere historiske beretninger om norske jordskjelv.

For eksempel, et større skjelv i 1656 ble merket over Østlandet mens Kattegat-skjelvet i 1759 ble sterkest merket på Sjelland og Sør-Sverige. Lurøy-skjelvet (Nordland) i 1819 utløste lokale steinras i Ranafjorden, men også her med ringe skader på hus og bygninger. Det av mange antatt største skjelvet fant sted i Ytre Oslofjord i 1904 og er gitt et Richtertall på 5,4. Rystelsene ble merket øst i Baltikum samt hele Sør-Norge, men som ved de tidligere skjelv var det marginale skader på hus og bygninger. I reportasjen 13. oktober, ble det spekulert i Osloriften som en mulig kilde for 1904-skjelvet; riftens geologiske aktiviteter med vulkanisme opphørte for vel 270 millioner år siden.

“Norske seismologer” hevder at det forekommer minst et jordskjelv hvert 100 år med Richtertall 6,0 evt. noe større. Vi kjenner ikke til at slike har forekommet de siste 400 år, ei heller at norske jordskjelv har forårsaket skader. Fylkesmannen i Hordaland er ikke “snau” i denne sammenheng: I en studie av naturkatastrofer i fylket kan han ikke utelukke et skjelv med Richtertall 6 (som Lurøy) i et 500-års perspektiv og nær Bergen kan vi få tusenvis av sårede, men noe færre døde. En vitenskapelig begrunnelse for dette gis ikke.

Det er divergerende oppfatninger norske seismologer imellom om styrken av de største historiske jordskjelv. I 2003 og 2004 publiserte vi resultater som tilsa at både Kattegat og Lurøy-skjelvet hadde Richtertall rundt 5,0 og ikke 6,0 som ofte hevdet.

Jordskjelvsaktiviteten i Norge er marginal i global sammenheng og tilskrives primært “etterdønninger” av landhevningen av Skandinavia som startet for vel 10 000 år siden.

Norske jordskjelv har ikke forårsaket nevneverdige skader slik at Norge fortsatt er et sikkert land å bo i - lokale dommedagsprofetier til tross.