Det er med glede vi har registrert at den siste tids debatt i forbindelse med rektorvalgkampen har omhandlet Det juridisk fakultet og dets finansiering.
Vi synes det er bra at problemene på Dragefjellet blir belyst, men vi vil med dette innlegget etterspørre løsningene på problemene i stedet for å kaste nok en fakkel på bålet.
Undertegnede er for tiden student ved 3. året på jusstudiet ved Universitet i Bergen. Jeg vil i løpet av pågående studieår møte opp på 21 obligatoriske arbeidsgrupper uten faglig veiledning, levere 21 obligatoriske innleveringer, og kun få faglig evaluering på en av de, og avlegge 5 eksamener som blir bedømt av bare en sensor. Mine medstudenter som skriver masteroppgave vil kun få 10 veiledningstimer, ofte av ikke vitenskapelig ansatte. Og de som nettopp er begynt jusstudiet blir vist til et annet auditorium, med kun lydoverføing pga kapasitetsproblemer.
I tillegg har vi nylig vært igjennom en tid med kutt i eksamenstid, undervisningstilbud og oppgaveevalueringer. Dette kommer etter at NOKUT først har avdekket store kvalitetsmangler ved studiet, som bl.a. 60:1 studenter per vitenskapelig ansatt og dårlig oppfølgning ved arbeidsgrupper. I tillegg har vi opplevd AGOS-saken som avdekket manglende faglig veiledning og evaluering på fakultet.
Dette er en situasjon vi mener er uholdbar ved et universitet som har mål om å være blant i de ledende utdannings- og forskningsinstitusjoner i Norge og Europa.
Hvem som er skyldig i denne situasjonen, er, som vist av den siste ukes diskusjon, et omstridt tema. Både fakultetsledelse, universitetsledelse og sentrale styringsmakter har sine svin på skogen. Vi er derfor ikke ute etter noen skyldplassering, men en løsning på situasjonen. Og siden rektorvalget er nært forestående mener vi det viktig å få frem de to kandidaters meninger og løsninger på problemene.
Det vi ønsker oss er hjelp til å gjennomføre den engang prisbelønte og tiltenkte studiemodellen som er lagt til grunn ved kvalitetsreformen inntog på juridisk fakultet i Bergen. Vi krever ikke mer, men vi krever det som en gang var tiltenkt oss når kvalitetsreformen ble innført.
Vi fikk et betydelig økonomisk løft ved innføring av studiemodellen i 2003, og en hyggelig økning på 10 millioner på årets budsjett. Vi takker for disse pengene, men den siste tids kutt viser at det ikke er nok. Vi ønsker ikke med dette å sammenligne oss med våre medstudenter på andre fakulteter. Vi er klar over at det finner sted budsjettkutt ved nesten samtlige studier ved UiB, men mener dette ikke forsvarer å underkjenne den faktiske situasjonen ved juridisk fakultet.
I Oslo, hvor man sto overfor en tilsvarende økonomisk krise valgte universitetsledelsen å kutte 1/3 av antall studenter som blir tatt opp til masterstudiet. Det kan være delte meninger om hvor mange jurister man trenger i dagens samfunn. Men i en undersøkelse utført av Norges Juristforbund våren 2008, fremkommer det at 97 prosent av avgangsstudentene fikk jobb etter et halvår. Dette samsvarer med statistikk fra NAV som kunne opplyse at ved utgangen av september var det kun 59 jurister i (hele!) Norge registrert i NAV uten arbeid. Å kutte antall jusstudenter i Bergen er derfor ingen god løsning på problemene ved fakultet.
Derimot står kommende rektor ovenfor en stor mulighet: han kan bidra til å markere sitt universitets juridiske fakultet som det ledende i hele landet. For det første har kvalitetsreformen vist seg å fungere og vi er anerkjent for å utdanne dyktige jurister. Det er en fornøyelse å se at Oslo som var kritiske når reformen ble innført i Bergen nå nærmest forsøker å ta lærdom av vår studiemodell. For det andre blir vi nå jevnstore med Oslo fordi de skal kutte i antall studenter. For det tredje er jusstudiet blant de eneste studiene ved UiB som hadde en økning i søkerantall ved forrige opptak og er det eneste av jusstudiene i landet som stiger i søkertall. For en mulighet dette skaper for Bergen som by og Hordaland som region
Allikevel opplever vi et stort frafall i antall studenter. Den tidligere beskrevet situasjonen ved fakultet medfører at mange studenter dropper ut av studiet underveis. Det kan kjennes veldig demotiverende å nedlegge så mye arbeid uten å få faglig anerkjennelse før man når arbeidslivet 5 år senere.
Ved å legge til grunn en finansiering som muliggjør en fullstendig gjennomføring av den studiemodell som var tiltenkt i 2003, vil man løse mange av de situasjonene som i dag fremstår som problematiske.
Ingen av rektorkandidatene har ennå tatt skikkelig tak i dette problemet. Vi etterspør derfor hva deres løsning på denne situasjonen er, og hvordan de vil jobbe for å få på plass den en gang planlagte studiemodell ved Det juridiske fakultet ved Universitet i Bergen. Vil kandidatene satse på å gjøre juridisk fakultet til det ledende av sitt slag i landet?