Påtroppende prorektors Margareth Hagens evne til å møte konstruktiv kritikk er ikke lovende. Etter å ha ytret om sitt engasjement for yngre forskere (Khrono 5/5/16) tenkte jeg at jeg skulle ta Hagen på hennes ord og skrive den utfordringen jeg kom med i BT (3/5/17). Selv om jeg polemiserer i noen passasjer og utfordrer noen av prioriteringene gjort av hennes dekanat, er teksten min ment som en konstruktiv utfordring til at Hagen kommer med mer konkrete eksempler på hva hun ønsker å gjøre med tilliten hun er gitt i maktposisjonen fremover. Men i stedet for å ta meg på alvor, velger hun i sitt tilsvar i BT (6/5/17) å hoppe bukk over problemstillingen, henger seg opp i noen spissformuleringer og samtidig så tvil om min redelighet. Jeg håper alle studenter og de i forskerutdanningen leser Hagens svar i lys av min kronikk og tenker på hva den forteller om innstillingen til UiBs ledelse til deres fremtid.
Nå som Hagen er valgt inn som prorektor må mitt karriereråd til henne, som nestleder for et av landets viktigste forsknings- og utdannelsesinstitusjoner, å møte kritikk og utfordringer som en gylden mulighet til å utfordre sine egne forestillinger og reflektere rundt sakens anliggende. Hvorvidt man er enig med vedkommende, er ofte utrolig uinteressant. Dekanen ved HF på NTNU kom betimelig med en kronikk i Adresseavisa (6/5/17) samme dag som kunne vært et godt svar på mitt. I mellomtiden skal jeg tilby meg å hjelpe den avtroppende dekanen med et svar som kunne vært mer konstruktivt, og som løfter frem de gode tiltakene jeg glemte i farten:
Vi kan gjøre mer for å bedre humaniora-studenters muligheter i næringslivet
Jeg synes det er veldig kjekt at vi endelig får debatt og engasjement rundt humaniora og næringslivet, også når de utfordrer hva jeg og dekanatet mitt har utrettet. Som jeg nevnte i intervjuet med Khrono er jeg veldig opptatt av unge forskere, og de som velger å ta utdannelsen sin hos oss. Derfor er det også enkelt å svare på Melværs utfordringer, men la meg først adressere noe av kritikken hans av (manglende) tiltak for kontakt med næringslivet ved Det humanistiske fakultet.
Det er noe upresist av Melvær å hevde at HF var pålagt å innføre et emne i overførbare ferdigheter, det var riktignok slik det daværende styret ved HF valgte å møte kravet fra Kunnskapsdepartementets Kvalifikasjonsrammeverk. Vi skulle ønske vi kunne gjort mer ut av dette emnet, blant annet å følge opp mange av de gode forslagene til stipendiatene, men det ble ikke prioritert nok ressurser til dette i en tid som var preget av underskudd og innstramminger. Han glemte også å nevne emnet Praksis i arbeidslivet (AHKR201) som hans eget institutt har tatt initiativ til å starte opp.
Jeg ser hvor Melværs påstander om «å verne og rettferdiggjøre små fags eksistens», at det er «studiepoengenes og budsjettårets rasjonalitet som styrer» kommer fra. Det er klart at studiepoeng og grunnbevilgningen legger rammer for en del universitetspolitisk diskurs, samtidig tror jeg ikke det forklarer at det ikke er så sterk tilknytning mellom humaniora og næringslivet som Melvær kanskje vil ha det til. Jeg har mer tro på at det handler om de fleste forskere prioriterer tiden sin annerledes, og at arbeidet med å synliggjøre humanistisk kompetanse ikke alltid er så enkelt. Det bekymrer meg allikevel at det er dette inntrykket Melvær sitter igjen med etter mange år som aktiv i universitetspolitikken, både i verv og debatt.
Humanistenes studentutvalg (HSU) jobber allerede aktivt for å tydeliggjøre humanister relevans i arbeidslivet og åpne øynene. Gjennom alumni-arbeidet har vi også mulighet til å skape møteplasser mellom fakultet og våre utgåtte kandidater. Pedagogisk fagdag er kanskje det beste eksempelet på dette hvor Det humanistiske fakultet alltid nyter godt oppmøte fra lærerne. Kanskje den modellen er overførbar for andre grupper også? Jeg tror også det er viktig at vi som ledere er flinke til å løfte frem slike gode eksempler og la de tale for seg selv.
Som prorektor lover jeg å se på hvilke muligheter vi har til å styrke disse tiltakene. For å svare på Melværs utfordringer: Vi ser for eksempel mange muligheter i de nyetablerte klyngene. Kunsten er å finne tiltak som ikke stjeler fokus fra (forsker)utdanningen, og som spiller på de overførbare ferdighetene som allerede finnes i forskningsarbeidet. Kanskje vi bør se nærmere på nærings-ph.d-er, eller muligheten for tilsvarende i offentlig-sektor? Her trenger vi innspill både fra studenter, stipendiater, men, ikke minst, også næringslivet og offentlig sektor selv. I hvilken grad vi lykkes kan måles ved å se på hvilke sektorer kandidater ender opp i og hvor mange av dem som rapporterer at de har en jobb de føler er relevant, men også når næringslivet selv kommer og banker på døra på jakt etter attraktive arbeidstakere.
Hagen: Kulturarv og historie er også viktig for næringslivet
Melvær: Humaniora forblir først og fremst viktigst for seg selv
Hagen: Vi er mest opptatt av studentene
