For vel en uke siden sto det et leserinnlegg i ”På Høyden” fra mine to tidligere studenter, Einar Bakstad og Marcel Sandberg, som hadde kommentarer til artikkelen ”Heldig kjemitabbe” som sto på trykk 4. oktober. Siden jeg har vært i utlandet og bare har kunnet ha sporadisk kontakt med hjemlandet, har jeg ikke kunnet svare før nå.
Før jeg går videre må det understrekes at Lars H. Ursin som skrev artikkelen, gjorde et svært godt stykke arbeid og maktet å formidle komplisert stoff på en god og interessevekkende måte. Jeg fikk artikkelen til gjennomsyn, og han kan derfor ikke klandres for at Bakstad og Sandberg har funnet grunn til å reagere.
Gjennom årene har jeg hatt atskillig med pressen å gjøre, og det har lært meg å leve med at i artikler beregnet på et bredere publikum blir ofte forhold som er viktige, utelatt for å få en bedre ”historie” for folk flest. Det var også tilfelle i denne saken der det ble klart at det var ønskelig å fokusere på at en ”tabbe” gjorde at en ny reaksjon ble oppdaget slik at det omtalte stoffet (TEB) ble til og i dag er et viktig utgangsstoff for forskningen vår. Den omtalte tabben, som skjedde på slutten av 80-tallet, er godt kjent i relevante fagmiljø gjennom publiserte arbeider og foredrag både nasjonalt og internasjonalt. Den nye og interessante reaksjonen som da ble avdekket, var helt avgjørende for vår utvikling av TEB-syntesen der Bakstad og Sandberg var viktige bidragsytere, men der også andre har levert bidrag.
Bredden på mannskapssiden i arbeidet med og omkring TEB ble berørt i samtalen med Ursin, men i utkastet som jeg fikk til gjennomsyn rett før jeg skulle reise til utlandet, var bare Holmelid og jeg omtalt med navns nevnelse. Jeg fant det derfor ikke naturlig å trekke fram andre navn heller, men jeg innser at jeg da burde ha revidert teksten på to punkter. Der det i artikkelen sto: ”Da en kjemistudent tok for mye etanol i kolben, skapte hun uten å ane det et nytt, supert stoff for organiske kjemikere.”, burde det ha stått ”Da en kjemistudent tok for mye etanol i kolben, oppdaget hun en ny reaksjon og la uten å ane det, grunnlaget for framstillingen av et nytt, supert stoff for organiske kjemikere.” Likeså: Der det i artikkelen sto: ” Det var nettopp tilfellet da TEB ble til – en student bommet på oppskriften til et helt annet stoff, og hadde for mye av et kjemikalie i blandingen sin. Vips var TEB skapt.”, skulle det ha stått ” Det var nettopp en slik tabbe som gjorde at TEB kunne bli til – en student bommet på oppskriften til et helt annet stoff, og hadde for mye etanol i blandingen sin. Vips så var en ny reaksjon oppdaget og TEB kunne lages.”
”På Høyden” er ikke stedet for å ytre seg om de fagspesifikke momentene i innlegget, men når utsagnet ”Syntesen ble utført etter en nøye planlagt strategi som vi faktisk utviklet, noe som kan dokumenteres” av utenforstående har blitt tolket dit hen at Bakstad og Sandberg på egenhånd, uten min medvirkning, har utviklet syntesen av TEB og slik sett har blitt frarøvet en helt selvstendig oppdagelse, så må det slåes fast: Arbeidet med å framstille TEB skjedde mens Bakstad og Sandberg under min veiledning arbeidet med doktorgraden i min forskningsgruppe på prosjekt generert av meg, men utviklet over år sammen med mange dyktige og drivende studenter. Derfor er framstillingen av TEB en felles oppdagelse som alle tre selvfølgelig skal ha og vil få vitenskapelig kreditt for.
Når framstillingen av TEB og beslektede vitenskapelige funn blir offentliggjort på vitenskapelig vis i en større artikkel som snart er ferdig, vil selvfølgelig Bakstad og Sandberg i henhold til sømmelig publiseringspraksis være med blant forfatterne. At arbeidet ikke har blitt publisert før, skal jeg være den første til å beklage, men det skyldes flere forhold (først og fremst mangel på et brukbart, moderne massespektrometer på instituttet) som alle medarbeiderne mine har vært kjent med.
For å få en fruktbar avslutning på saken, har jeg snakket grundig med Sandberg og Bakstad. Etter gode dialoger er vi enige om at saken nå er ute av verden.