I forbindelse med artikkelen “Tvilen som tar liv” ble jeg intervjuet av Gudrun Sylte. Her fremhevet jeg betydningen av at vitenskapsfolk gjør oppmerksom på usikkerhet i vitenskapelige resultater, og at de må tåle kritikk. Samtidig legger jeg til at jeg godt kan forstå at klimaforskere bli lei av hele tiden å måtte imøtegå kritikk fra klimaskeptikere. Jeg henviser så til Oresmes og Convays bok Merchants of Doubt, som viser overbevisende at den taktikken som brukes til å så tvil om at det er en menneskeskapt global oppvarming, er tidligere blitt brukt til blant annet å så tvil om at det var en årsaksammenheng mellom røyking og lunge-/karsykdommer. Boken viser at til og med noen av de samme personene går igjen. To av disse er fysikerne Fred Singer og Fred Seitz.
Olav Kvalheim har i et leserinnlegg 17.11.2011 noen kommertarer knyttet til mine uttalelser. Han mener at ut fra sammenhengen kan dette tolkes som at jeg hevder at effekten av CO2 som “klimasynder” er like godt vitenskapelig underbygd som tobakkens skadelige virkninger. Der tar han ganske enkelt feil. Mitt poeng er utelukkende at den strategien som blir benyttet for å benekte at det er en menneskeskapt global oppvarming, er den samme som den som ble benyttet for å benekte sammenhengen mellom røyking og lunge-/karsykdommer.
I begge tilfeller er (noe av) strategien å peke på usikkerheten i de vitenskapelige resultatene. Det er ikke noe galt i det. Tvert imot påpeker jeg alltid betydningen av å informere om usikkerhet, og jeg har alltid advart mot å underslå usikkerhet “i den gode saks tjeneste”. Nå fremheves det også at mange av klimaskeptikerne selv ikke er aktive klimaforskere, men gjerne tilhører andre fagområder. Det de uttaler seg om, faller derfor ikke innenfor det området de er eksperter på. Men dette er et argument som jeg ikke uten videre godtar. Enighet innenfor et fagområde er ikke alltid uttrykk for “objektivitet”. Det kan også være et resultat av ensretting, noe ikke minst vitenskapsfilosofen Paul Feyerabend fremhevet. Når det gjelder store og viktige spørsmål som angår oss alle, noe som klimaspørsmål i aller høyeste grad er, trenger vi både forskjellige eksperter, og noen ganger også ikke-eksperter.
Men vi må heller ikke glemme at det også dreier seg om økonomiske interesser, og her kommer Oreskes og Convays bok inn. Jeg skal bare ta med ett sitat fra boken: “In case after case, Fred Singer, Fred Seitz, and a handful of other scientists joined forces with think tanks and private corporations to challenge scientific evidence on a host of contemporary issues. In the early years, much of the money for this effort came from the tobacco industry; in later years, it came from foundations, think tanks, and the fossil fuel industry.”
Når man stiller spørsmål om økonomiske interesser, må dette naturligvis gjelde alle. Jeg er enig med Kvalheim i at dette også gjelder klimaforskere.
Fred Singer har i artikkelen “Merchants of Smear: Oreskes and Convay” (http://www.americanthinker.com/2011/06/science_and_smear_merchants.html) prøvd å vise at Oreskes ikke har greie på vitenskap, og heller ikke er en seriøs historiker. Han trekker frem eksempler fra boken som belegg for dette. Ett av eksemplene er at det sies at beryllium et et tungmetall, mens det i virkeligheten er et lettmetall. Denne feilen, og et par andre som Singer trekker frem, har ingen betydning for innholdet i boken. Men det er interessant å se på det som Singer kaller “the most amazing science blunder” i boken. Her hevdes det ifølge Singer at sigarettrøyking forårsaker kreft gjennom isotopen oksygen-15, som er en radioaktiv isotop av det vanlige oksyken-16. Men det er ikke Oreskes og Convay som hevder dette. Tvert imot siterer de Fred Seitz! (“the oxygen in the air we breathe … plays a role in radiation-induced cancer”). Enten er det leseferdighetene eller viljen som svikter her. Singers argumenter for at Oreskes ikke er en seriøs historiker, er så pass kuriøse at jeg går ikke inn på dem. Jeg vil nøye meg å nevne at Oreskes nylig ble tilbudt stillingen som direktør for Max Planck Institut für Wissenscahftsgeschichte i Berlin (men takket nei). Det er ikke hvem som helst som tilbys den stillingen.