Klima er et populært tema i media blant leg og lærd og fremstillingen har vært temmelig ensidig – det går mot verdens undergang om ikke utslipp av klimagasser som CO2 går drastisk ned. Mantraet er at klimagasser reduserer varmeutstrålingen fra jorden som dermed langsomt blir varmere. I tillegg vil det bli langt mer ekstremvær med storm og nedbør. Klimaforskere synes meget samstemt om dette (her betegnet klimafrelste) og prøver å styre forskning og oppfattninger gjennom FN-organet IPCC. Nå er FN en politisk organisasjon og IPCC-panelet er oppnevnt av deltagende lands regjeringer.
Faglig kompetanse vektlegges sjelden i FN-komiteer – formannen i IPCC-panelet er jernbaneingeniør og vil neppe blitt ansatt som klimaforsker i akademia noen steder.
Forskere som ikke deler oppfattninger og anbefalinger som IPCC står for forsøkes ofte stigmatisert som klimaskeptikere med grumsete motiver dvs ’kjøpt av oljeindustrien’, woodoo-forskere, miløsvin, FrP-ere og lignende betegnelser.
Klima og jordskjelvkatastrofe – tilnærmet lik problemstilling
Mange har katastrofer som Haiti-skjelvet og 2004-tsunamien i friskt minne og spør: kan ikke slike skjelv predikeres? Svaret er nei, av den enkle grunn at en ikke vet hvilke mekanismer som trigger utløsningen av slike store skjelv. Vi vet at de forekommer primært langs grensesonene mellom jordens tektoniske plater og også med en viss regularitet.
Problemet er at en kan ikke prediktere fenomener man ikke fullt ut forstår. Det samme gjelder fremtidens klima – en bare vet at mange prosesser kan innvirke som jordens fysiske egenskaper, vegetasjonsprosesser, gasser og vann i atmosfæren og stratosfæren, aktiviteter på solen osv. Nåværende kuldeperiode var ikke prediktert av klimaforskere men forklares nå i ettertid med stratosfæriske vinder og vi får dessuten vite at det er veldig varmt på den sydlige halvkule. Den 26.01.10 ble det varslet full storm i nord, kalt Ask, med anbefaling av katastrofe beredskap etc men på det meste ble det bare liten storm.
Med andre ord, meteorologi og klimaforskning (gjennomsnittsvær) er ikke en eksakt vitenskap. Hvorledes kan da våre klimaforskere hevde at om temperaturen globalt øker med 2 grader så er den verden vi i dag kjenner en saga blott?. Men akkurat som på Luther’s tid så fortvil ikke, med multimilliarder av kroner i miljøtiltak og klimaforskning så blir vi alle frelst fra menneskeskapte klimapåvirkninger. Det er faktisk naturlig å være klimaskeptiker om en vil være oppegående forsker – det oppgis at IPCC rapporten er basert på innspill av 2500 forskere.
Svekket tillit til IPCC og ekstremister blant klimaforskere
Emails til/fra klimaforskere ved East Anglia universitetet ble stjålet og deretter publisert på Internett. Den umiddelbare reaksjon av de klimafrelste var at dette var en kriminell handling og derfor ikke burde vektlegges. Klimaskeptikere ser annerledes på dette – flere Emails indikerer uetiske og uvitenskapelige aktiviteter blant ledende klimaforskere og man har derfor satt i gang en grundig gjennomgang av IPCC’s siste rapport om jordens klima. Her er det funnet mye rart; nedsmelting av isbreer i Himalaya og avskoging i Amazonas var tatt fra populærpressen og er avskrevet som uvitenskaplige og feilaktige. Den nå berømte ’hockeykøllen’ dvs tilnærmet flat (konstante) globale temperaturer frem til 1998 hvor temperaturen øker bratt ansees feil.
Opphavsmannen, en professor ved Penn State University (USA) er renvasket ved en intern granskning – eksterne granskinger er standard i akademia. Senere tids IPCC-avsløringer har medført at mange forskere er blitt nysgjerrige på de klimafrelstes gjøren og laden så store og små ’oppdagelser’ kommer nå på løpende bånd. Av spesiell interesse er IPCC forunderlige temperatur modeller som er gjenstand for gransking av statikkprofessorer som så langt er lite imponert over anvendte analysemetoder.
For lokale klimafrelste – er Kjerringa mot Strømmen rollemodell ?
I lørdagens BT (13.02) har dir. Siri Kalvig (Storm Weather Center) med flere et innlegg hvor det hevdes at IPCC er renvasket fra ufine beskyldninger fra klimaskeptikere.
Hva denne konklusjonen baserer seg på er uklart, men i England ble rettslig tiltale mot professor A. Jones droppet da saken var foreldet. Det er nedsatt to kommisjoner for å granske virksomheten til britiske klimaforskere for saken er viktig og tilliten er svekket til IPCC og dens medlemmer. Andre steder kreves det nå innsyn i databaser, analyse verktøy etc for å se om det er begått uredeligheter. Kort sagt, avsløringer hittil har brakt klimaforskningen i vanry. Formann i Greenpeace UK krever formannens avgang som et nødvendig offer her. I Norge har de klimafrelste og politikere fortsatt klokketro på IPCC og deres klimaprognoser alle avsløringer tiltross.
Vi husker Gore-Støre flausen i København hvor deres skrekkscenario om et isfritt Arktisk ble avslørt som humbug like etter presentasjonen. Ellers, isdekket i Arktisk er bare ca 5 millioner gammelt mens den i Antarktis er ca 30 millioner år gammelt. Nåværende tilstand med is over polområdene er faktisk anormalt og viser at jorden er en dynamisk planet i stadig forandring. En parallell har vi lokalt; i dagens BT er det fete overskrifter på førstesiden om at tiltak mot luftforurensning i Bergen ikke virker og konklusjon har BT klar – bilistene gir blaffen og er uansvarlige medborgere. Som forsker bør man tidvis tenke annerledes dvs kanskje ikke privatbiler forårsaker mest luftforurensning i Bergen sentrum slik at kommunale tiltak ensidig rettet mot privatbilene dels blir feilslått. Det er mange dieselbusser i sentrum og mye tungtrafikk til NSB-godsterminalen så en kan jo ikke utelukke at denne trafikken bidrar vesentlig til ’giftlokket’ over byen.
Klima og menneskeskapt befolkningsøkning - konklusjon
Klimaforskere anbefaler kutt i utslipp av klimagasser på 20 – 50 % med referanse nivåer som i år 1990 eller 2000. Vi er nå 7 milliarder på jorden og dette vil øke med nær 30 % til ca 9 milliarder i 2050. Så de forønskete utslippsbegrensninger synes nokså utopiske siden hvert menneske forurenser. På den annen side, u-land har grepet fatt i dette og krever gigant erstatninger fra forurensende land i vest med store utslipp av klimagasser. Her er problemet ekstrem befolkningsvekst i uland med påfølgende miljøbelastninger knyttet til intensivt jordbruk og bebyggelse av marginale landområder.
Til slutt; klimaforandringer og mulig komplikasjoner for våre levevilkår på jorden er altfor viktig til og overlates våre klimafrelste forskere og politikere som så langt har utvist dårlig skjønn og ekstremisme. Klimaoverdrivelser fra IPCC, politikere som Al Gore, utenriksminister Støre, aviser som BT, Aftenposten og andre har også sine positive sider da mange forskere utenfor de klimafrelstes ’brorskap’ engasjerer seg slik at vi får en avklaring på hva som er drøm og hva er virkelighet i de pågående endringer av jordens klima.