James E. Hansen er direktør ved Nasa Goddard Institute for Space Studies og professor ved Columbia University. Han får prisen for sin livsviktige forskning, sin klare formidling og sitt genuine engasjement for framtidige generasjoner. Han har i over 30 år spilt en nøkkelrolle for utviklingen av vår forståelse av menneskeskapte klimaendringer. Allerede i 1988 presenterte han resultater for den amerikanske kongressen som sannsynliggjorde at menneskeskapte klimaendringer utgjør en trussel. Hans klare tale har imidlertid møtt motstand, og han opplevde under Bush-administrasjonen å få vitenskapelig baserte uttalelser sensurert.
Hansen er en velrenommert forsker med en lang rekke vitenskapelige artikler publisert i tunge, internasjonale tidsskrifter. Hans samvittighet og det moralske ansvaret han mener at klimakunnskapen medfører, har tvunget ham til å kombinere forskning på høyt nivå med politisk aktivisme basert på et sterkt personlig engasjement. Han har derfor deltatt i politiske aksjoner mot kullkraft, og han har vitnet i retten til fordel for sivilt ulydige aktivister som stoppet byggingen av et kullkraftverk i Storbritannia. I 2009 utgav han boken Storms of my grandchildren med undertittelen The truth about the coming climate catastrophe and our last chance to save humanity.
Den industrielle utviklingen har bidratt til en stadig økning i konsentrasjon av CO2 i atmosfæren. Fra et førindustrielt nivå på 275 ppm (parts per million), til dagens nivå på omkring 390 ppm. Forankret i sine forskningsfunn har Hansen anslått at 350 ppm er en øvre grense for innhold av CO2 i atmosfæren dersom vi skal unngå dramatiske klimaeffekter. Dette har inspirert til dannelsen av den verdensomspennende folkebevegelsen 350.org, som var svært aktiv i forkant av København-toppmøtet.
Hansen har tatt til orde for en utfasing av kullkraft og å la fossile energikilder bli liggende i bakken. Grunnen til dette er at dersom alle reservene av olje, gass og kull som fortsatt finnes på denne planeten pumpes opp CO2 gassen fra disse slippes ut i atmosfæren, kan konsekvensene av klimaendringene bli så alvorlige at vår sivilisasjon ikke vil overleve. Men likevel ser noen det ”som en gudgitt rett å hente opp og forbrenne alle fossile brensler på sitt eget territorium”, sier Hansen.
Før styremøtet i Statoil der forslaget om å avslutte Norges oljesandprosjekt i Canada ble behandlet, publiserte Aftenposten 19. mai et åpent brev fra Hansen til statsminister Stoltenberg. Han kommer her med en sterk anmodning om å avslutte engasjementet, sitat: ”Som eier av to tredjedeler av aksjene i Statoil, ber jeg deg derfor om å avslutte Norges engasjement i den farlige, skitne og destruktive utvinningen av tjæresand på Statoils generalforsamling i dag. Statoil kan gjerne smykke seg med å være mer ansvarlig enn andre oljeselskaper, men det blir aldri godt nok i tjæresanden: Hvis vi utvinner og bruker denne ressursen, blir det ingen bærekraftig fremtid for dagens unge mennesker.”
I boka ”Storms of my grandchildren” advarer han mot en utvikling lik den planten Venus har vært igjennom, der temperaturen har steget til 450 grader på grunn av en irreversibel drivhuseffekt. I boka spør han: ”Vil jorda fortsette mot Venussyndromet når isen er borte, vil en galopperende drivhuseffekt ødelegge alt liv på planeten, kanskje permanent? Dette er vanskelig å si basert på nåværende informasjon, men jeg vil likevel konkludere at dersom vi brenner alle reserver av olje, gass og kull, er det en betydelig sjanse for at vi vil sette i gang en slik galopperende prosess.”
Han understreker sterkt at denne sjansen kan vi ikke ta! Derfor må utvinningen av fossilt brensel ta slutt lenge før alle tilgjengelige ressurser er oppbrukte.
Ved Universitetet i Bergen 25. juni vil han delta på tre arrangement. I regi av Norsk Klimastiftelse og Bjerknessenteret deltar han først i et lukket fagseminar på morgenen og gir så kl. 13.00 en forelesning for alle fagmiljø ved Universitetet i Bergen og for andre interesserte i auditoriet ”Egget” i Studentsenteret, Parkveien 1. Tittelen på forelesningen er ”Climate Change as a Transcending Moral Matter: Can Norway Stand Tall Among Nations?”
Om ettermiddagen foreleser han for mer enn 100 forskere fra en rekke land som er samlet i Bergen på den internasjonale sommerskolen ved UiB. Tittelen på dette foredraget er “Climate Change as a Transcending Moral Matter: The North-South perspective”.