I forbindelse med FrPs klima-seminar på Stortinget 6. mai, har det vært en meningsutveksling mellom deltakere på seminaret og Eystein Jansen/Helge Drange (Bjerknessenteret). De sistnevnte sier (På Høyden 13/5): ”En faglig basert debatt er ønskelig og av det gode. Grunnlaget for fagdebatten må være den kollektive kunnskapen representert ved åpne og etterprøvbare resultater presentert i fagfellevurdert vitenskapelig litteratur.” Det er gledelig at vi er skjønt enige om dette; jeg tar meg derfor den frihet å stille noen faglige spørsmål, som jeg håper å få svar på.
Om målinger av dagens havnivåendring. På klima-seminaret trakk jeg fram noen nyere studier av havnivået, publisert i fagfellevurdert vitenskapelig litteratur i 2007 og 2008. Det gjaldt bl.a. tidevannsmålinger, GPS-målinger og meteorologiske studier (Holgate; Wöppelmann et al.; Kolker & Hameed). Bildet som tegnes av pågående havnivåendringer i disse og andre arbeider, er en havnivåstigning på ca 1 mm/år, og det er ingen tegn til stigende trend i havnivåendringene.
Bjerknessenteret uttaler at havnivået stiger stadig raskere, og er nå oppe i 3 mm/år (CICERONE 2, 2006). Dette er basert på satellitt-målinger de siste 15 år; målinger som IPCC omtaler slik: “Sea-level rise estimates from satellite altimetry exceed those from tide gauges. It is unclear whether this represents an increase over the last decades, variability, or problems with satellite calibration“.
Spørsmål 1: Hva er den vitenskapelige grunnen til at Bjerknessenteret kan uttale seg med stor sikkerhet om raskere havnivåstigning, når IPCC tar forbehold - og det finnes mange vitenskapelige studier som viser helt andre tall?
Om prognoser for framtidig havnivåendring. Det er avgjørende å skjelne mellom havnivåendringer i og for seg (eustasi), og hva som observeres på ulike lokaliteter (relativt havnivå). Ifølge den ”kollektive kunnskapen” er det tre mulige årsaker til havnivåendringer (eustasi): i. endring i havbasseng-volumet, ii. endring i havvann-volumet og iii. omfordeling av vannmassene pga. endring i gravitasjon. Det finnes ingen havnivåendringer som er globalt uniforme, de vil alltid variere over kloden.
Bjerknessenteret har uttalt at havnivået ved norskekysten kan komme til å stige med 1 m de neste 100 år (CICERONE 2, 2006). Resultatene baserer seg på en uhyre enkel modell (Rahmstorf, 2007), som presenterer en mulig sammenheng mellom global temperaturøkning og global havstigning. Det antas at havnivået stiger ved at havet oppvarmes og isbreer smelter. Det er flere store problemer (bl.a. statistiske) knyttet til denne modellen, som gir 2 til 3 ganger så høye prognoser som IPCC. Alle havnivåendringer blir forklart ved faktor ii ovenfor. Nyere studier viser forøvrig at det ikke har vært oppvarming av verdenshavene de siste 50 år (Harrison & Carson, 2007), og det er heller tvilsomt om det er betydelig avsmelting av Sydpolen eller Grønland. Det er ellers interessant å merke seg at modellen ikke predikerer økende hastighet på pågående havnivåstigning, da den globale temperaturen har vært konstant de siste 10 årene.
Spørsmål 2a: Hva er det vitenskapelige grunnlaget for å forlate ”den kollektive kunnskapen” om eustasi, og hvordan kan den anvendte modellen komme til rette med det at havnivåendringer (eustasi) ikke er globalt uniforme slik satellittmålinger viser?
Når en skal lage prognoser for havnivåendringer for et spesifikt område (norskekysten), snakker vi ikke lenger om eustasi, men om relativt havnivå (en kombinasjon av havets og den faste jords bevegelser). Modellen som Bjerknessenteret anvender tar ikke hensyn til noen fysiske prosesser. Korreksjon for landhevningen foretas i etterhånd. Faktorer som ikke tas i betraktning er, for eksempel, at havbunnen i verdenshavene fremdeles synker på grunn av smeltevannet som ble tilført havene etter siste istid (hydro-isostasi). En annen faktor er at områdene perifert i forhold til landhevningssonene synker som følge av landhevningen (glasial-isostasi). Begge disse prosesser utvider havbassengvolumet.
Spørsmål 2b: Hva er den faglige begrunnelsen for at prognoser basert på en modell uten fysiske prosesser (isostasi, gravimetri) - med fullstendig mangel på fysisk forståelsen for havnivåendringer - kan være pålitelige?