Kommentar til oppslaget ”Inn i det gode selskap?”

Det er ikke lenge siden vi så oppslag i media som slo fast at dagens studenter er dummere enn gårsdagens (og formodentlig mye dummere enn det studentene var da forskerne bak den mye omtalte undersøkelsen selv tilhørte denne gruppen).  

Andre har klaget over at dagens studenter er late, og at de bruker altfor liten tid på studiene.  Uselvstendige og kravstore er de også, når de for eksempel forlanger å få alt undervisningsmateriell lagt ut på nett, eller når de i økende antall ber om begrunnelse for karakteren. Det forstemmende i dette bildet er den totale mangel på selvransakelse universitetsansatte som enkeltpersoner og universitetet som utdanningsinstitusjon utviser. 

I den grad bildet over stemmer, kan det ikke tenkes at dette – i alle fall et stykke på vei - henger sammen med den måten vi som enkeltpersoner og universitetet som helhet praktiserer undervisning? Hvor lurt er det å etterkomme studentenes ønsker om å legge undervisningsmateriell ut på nett?  Hvor mye selvstendighet og fordypning kan man forvente når arbeidskrav og obligatoriske innleveringer står i kø?  Hva er poenget med å gå på forelesninger?  Hva skal en forelesning være? 

Og i forlengelsen av dette;škan det tenkes at det som i utgangspunktet kan virke som rasjonelle, effektive og fornuftige teknologiske løsninger på kort og litt lengre sikt vil kunne føre til: (a) atskillig merarbeid for underviser som ikke uten videre kommer studentene til gode og (b) sementering av en type forelesning som langt på vei har gått ut på dato?