Kommentar til uttalelse fra LDO

Bakgrunnen for min involvering i tilsettingssaken på Institutt for Sammenlignende politikk som Leiv Marsteintredet klaget inn for Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) var at Likestillingskomiteen ble bedt om en uttalelse i saken i min periode som leder for likestillingskomiteen. Siden jeg ikke lenger er i denne rollen, ble jeg først gjort kjent med at det var kommet en uttalelse fra LDO da redaktør Dag Hellesund tok kontakt den 7. november (noen timer før omtale av saken ble publisert i På Høyden). Uttalelsen fra LDO hadde jeg ikke mulighet til å lese før senere samme dag. Når det står i På Høyden at <<Berre vil i dag ikke kommentere innholdet i uttalelsen>> er forklaringen ganske enkelt at jeg ikke ville kommentere en uttalelse jeg ikke hadde hatt mulighet til å sette meg inn i.

I den aktuelle saken, som normalt i tilsettingssaker, skulle uttalelse fra Likestillingskomiteen gis på få dagers varsel. Ettersom det er vanskelig å innkalle en vedtaksfør komité på en til to dagers varsel, ble vanlig praksis om at leder kan uttale seg på vegne av komiteen fulgt. Komiteen uttaler seg som et «ombud», dvs. at den i sine innspill står fritt til å gi sine vurderinger. Min uttalelse ble i etterkant behandlet og støttet av likestillingskomiteen.

Denne arbeidsmåten må sees i lys av at komiteen kun har uttalerett i tilsettingssaker som angår likestilling, og ikke beslutningsmyndighet. Det kan her bemerkes at det er innstillende myndighet (instituttleder) og tilsettende myndighet (fakultetsstyret) som kan og skal avgjøre om betingelsene for moderat kjønnskvotering er oppfylt.

Likestillingskomiteens uttalelse var basert på sakkyndig komités rapport og instituttleders redegjørelse og vurderinger i saken. Instituttleder anvendte i sin henvendelse en annen vektlegging av kvalifikasjoner enn sakkyndig komité i tillegg til å omtale forhold som framkom av intervju. Et sentralt premiss for min behandling av saken er at instituttleder etter Universitets- og høgskoleloven skal gjøre en selvstendig vurdering, og har anledning til å komme til en annen konklusjon om avstand eller rangering av kandidatene enn sakkyndig komité. Dette har man også praksis for at forekommer ved de fleste av fakultetene ved Universitetet i Bergen. I min uttalelse støttet jeg instituttleders vurderinger og oppsummerte med at jeg mente kandidatene fremstod som tilnærmet likt kvalifiserte og at moderat kvotering i så fall skulle anvendes. I etterkant skrev instituttleder sin endelige innstilling, som ble vedtatt i fakultetsstyret.

I lys av opplysninger som har kommet fram i saken i forbindelse med LDOs behandling tar jeg til etterretning at meningen Likestillingskomiteen ga uttrykk for var basert på vurderinger som etter LDOs syn ikke var godt nok begrunnet.