Kostnader ved internhusleie

I et innlegg i På Høyden 11.2 spør professor Per Lægreid om hva det koster å innføre en ny husleiemodell.

La oss først understreke at ordningen med internhusleie ikke er et påfunn fra universitetsledelsen, men et pålegg fra staten. Denne ordningen er heller ikke ny. Den ble innført i 2000. Det som er nytt nå, er at universitetsstyret har vedtatt en ny modell for internhusleie. Den nye modellen bygger på omfattende utredninger, drøftinger og høringsprosesser i UiBs fagmiljøer og enheter, basert på rapporter fra Risautvalget, en administrativ prosjektgruppe og et høringsutvalg med medlemmer fra alle fakultetene. Hovedprinsippet er dette: Modellen skal synliggjøre at arealer er ressurser, at det skal være mulig å prioritere arealer som en type ressurser, og at det er viktig utnytte arealene slik at hensynet til universitetets hovedoppgaver sikres best mulig.

Vi ser at redegjørelsen for modellens økonomiske og administrative konsekvenser kunne ha vært bedre. Hovedpoengene er disse: Det nye systemet vil ikke kreve spesielle nye tiltak av administrativ art. Etter vår vurdering vil det ikke brukes mer administrative ressurser til denne modellen enn det som tidligere er brukt i forbindelse med internhusleie. I 2009 er det allerede inngått avtaler om hvem som disponerer de arealene vi har, om lag 360 000 kvm. Nå er datafilene på plass, og de som også tidligere har hatt ansvar for å håndtere endringer i bruk av lokaler, har fått et bedre og enklere redskap å forholde seg til.

Vi har dermed også fått en bedre og mer samlet oversikt over alle arealene universitetet eier og leier, - og leier ut. Det gjør det enklere å finne fram til ledige arealer for dem som trenger det, og det danner et bedre grunnlag for fagmiljøenes vurdering av arealbruk i forhold til bruk av andre ressurser – med sikte på en best mulig utnytting av de samlede ressursene for universitetets primæroppgaver.