Kriterier for rangering av gode universiteter, statlige ressurstildelinger, global rettferd og rektorkamp

I valgkamp-debatten har flere aktører som støtter Reeds kandidatur tatt til orde for at UiB har sakket bakut sett i relasjon til de andre store norske universitetene. Det er blitt hevdet at dette har med ”objektive kvalitetskriterier” å gjøre, og at den ”dårlige” utviklingen ved vårt universitet er årsaken til at UiB kommer dårligere ut enn for eksempel UiO og NTNU når det gjelder resultatbaserte omfordelingsmidler (RBO). Av flere av Reeds støttespillere er denne ”dårlige” utviklingen på en urimelig måte blitt tillagt den nåværende rektor og hans ledelse. Bildet er heldigvis blitt nyansert av flere tilsvar som viser ulike rangeringskriterier og hvordan UiB hevder seg svært godt på mange av kriteriene.

Men et moment som ikke har hatt tilstrekkelig fokus, er hva slags profil og strategiske satsingsområder de enkelte universitet har og hvordan slike satsinger kan ha betydning for størrelsen av statlige tilskudd. UiB har utviklingsrelatert forskning som ett av sine to største strategiske satsingsområder. Innenfor dette strategiske satsingsområdet hevder UiB seg meget bedre enn de andre institusjonene både når det gjelder doktorgradsproduksjon, publikasjoner og når det gjelder tildeling av eksterne forskningsmidler. UiB har for tiden 22 NUFU-finansierte forskningsprosjekter spredt på mange disipliner og fakultet, - svært mange av prosjektene er store tverrfaglige satsinger. Hvert av disse prosjektene er i partnerskap med en eller flere universiteter i mindre økonomisk priviligerte deler av verden og med stort behov for å bygge opp egen forskningskompetanse og forskningsinfrastruktur (i hovedsak land i Afrika og Asia). NUFU-prosjektene er underfinansierte i den forstand at det forutsettes at de norske institusjonene går inn med egne ressurser til stillinger og administrasjon ved hjemmeinstitusjonen, mens støtte gis til stipendiater, administrasjon og infrastruktur i partnerinstitusjonene i sør. Mens tildeling av NFR-midler og EU-midler gir ekstra økonomisk uttelling / premiering fra statskassen til norske universitet i RBO-ordningen, gjelder ingen slik ordning for NUFU-midlene.

Med andre ord, UiB har et strategisk satsingsområde som er et økonomisk underskuddsforetakende; jo flere prosjekter vi har, jo dårligere kommer vi ut økonomisk. NUFU-arbeidet blir usynliggjort som innsatsområde når det gjelder statlige tilskuddsordninger i den nåværende økonomistyringsmodellen. Enda verre kommer det utviklingsrelaterte feltet ut økonomisk for vår institusjon ved at mange av oss underviser og veileder kandidater ved sør-institusjonene, - en innsats som ikke gir studiepoengproduksjon og derved ikke økonomisk inntjening for egen institusjon. Det snakkes varmt om betydningen av internasjonalisering og kvalitet, men det som gir penger i UiBs kasse er ikke den internasjonaliseringen som handler om å ta på alvor at vi også må samarbeide med forskere i den fattigere delen av verden for å finne veier framover for løsning av globale utfordringer.  

Det nåværende rektorat har en viserektor for internasjonalisering. I inneværende periode har hun gjort en betydelig innsats for globale spørsmål. Opprettelsen av Bergen Research Summer School har vært et av flere viktige tiltak for å styrke og synliggjøre arbeidet med globale utfordringer. Det er fremdeles mange og vanskelige utfordringer, men når kritikerne av Grønmos rektor-kandidatur ivrer etter å fortelle hvor dårlig det har gått i Grønmos rektorperiode sett på bakgrunn av ”objektive kvalitetskriterier” bør de kanskje bruke sine kritiske akademiske ferdigheter til å se nærmere på hvem som bestemmer hvilke kriterier som skal telle som kvalitet, hvorfor og hva som premieres med statstilskudd. Vi trenger skikkelige akademiske analyser av kvalitetskriteriene, ikke mekanisk anvendte statistikker og lettvinte retorikk om hva som er ”objektive kriterier”. Grønmo og hans team vil arbeide for at de statlige tilskuddsordningene og finansiering til UiB må bedres og styrkes. Dette er veien å gå for å oppvurdere og styrke den utviklingsrelaterte forskningen.