Kritisk for ukritisk rektorkandidat ?

Han forsøker å utfordre Sigmund Grønmo og Berit Rokne Hanestad som har satt et kritisk blikk på kvalitetsreformen i sin kronikk i BT den 6.april. Sydnes spør om de vil gjeninnføre studieopplegg fra 50- og 60-tallet, om de kanskje mener det er unaturlig å satse på forskningsbasert kunnskap i pedagogikken og om de heller ikke har tro på evalueringer for å bedre studietilbudet. Mener de kanskje også at ingen mastergradsstudenter skal få arbeide med andre problemstillinger enn slike som fast ansatt vitenskapelig personale selv har pønsket ut, spør Sydnes.

Disse fire spørsmålene ser ut til å være konstruert etter oppskrift av Erasmus Montanus, ikke for å underholde og more publikum, men på alvor. Det er oppsiktsvekkende at en slik undervurdering av den alminnelige kritiske sans hos studenter, kolleger og den alminnelige leser blir prestert av en som vil konkurrere om å bli rektor ved et universitet.

Institusjonene har ikke hatt noe valg, men har måttet følge opp politiske og andre vedtak fra sentalt hold og sette i verk kvalitetsreformen. Dette har da Grønmo i Norsk organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) og Hanestad i UiBs styringsgruppe tatt konsekvensene av og medvirket til. Som viserektor har Sydnes gjort en stor og entusiastisk innsats for reformene ved UiB. Det er mye bra i kvalitetsreformen, men det har ikke vært mulig å unngå svært uheldige følger som økt grad av byråkratisering og redusert tid til forskning. Dette gjelder ikke bare ved universitetet i Bergen, om noen skulle tro det. Det blir derfor helt feil å stille Grønmo det femte spørsmålet - om han mener hans eget universitetet kan klandres for disse følgene.

Grønmo og Hanestad anbefaler en kritisk gjennomdrøfting, blant ansatte og studenter, av hvordan kvalitetsreformen fungerer i ulike fagmiljøer ved UiB og hva som bør prioriteres i oppfølgingen. De skriver også at reformer som er og skal bli gjennomført må bygge på ”universitetsutdanningens fundamentale kjennetegn og de grunnleggende trekk ved universitetet som institusjon”. Sydnes mener kronikken her insinuerer at mange av endringene som faktisk er gjennomført ved UiB, med ham selv som tilsatt studierektor, bryter med dette.
Hva er grunnen til at Hanestad synes å ha skiftet mening om måten kvalitetsreformen ble implementert på, spør Sydnes i sitt sjette og siste spørsmål.

Når Sydnes synser på denne måten, ser insinuasjoner og aner upålitelighet , er forklaringen mest sannsynlig den samme som ligger bak de andre fem spørsmålene.

Han går ut fra tvilsomme premisser som han vil gi en tilsynelatende logisk konsekvens ved hjelp av ”Spørsmålet blir da:” som innleder hvert av de seks spørsmålene.

Spørsmålet blir da: Hvorfor mener Sydnes at lesere uten alminnelig kritisk sans er en viktig målgruppe som kan påvirke rektorvalget i hans favør ?

GC10/4 -05.