Svaret er ubetinget ja, men det er lett å være etterpåklok og ikke minst undervurdere problemene med å fatte vidtgripende beslutninger på et begrenset informasjonsgrunnlag under knappe tidsrammer. Dog, i dette tilfelle burde en større grad av varsling om en kommende tsunamis i de nordlige strandsoner i det Indiske hav vært varslet, men det synes som svikt på det menneskelige plan, for tsunamis er på ingen måte et ukjent fenomen og bølgeregistreringer av Sumatra skjelvet var tilgjengelig fra mange tusen seismologiske stasjoner verden rundt. Vi vil i det følgende begrunne hvorfor vi mener en form for varsling av katastrofetsunamien i det Indiske hav burde ha vært fremkommet i media.
1) Tsunami er et japansk ord for flodbølger som forekommer relativt hyppig i standsoner grensende til Stillehavet. De initieres av store jordskjelv, og Stillehavets randområder står for ca 70 % av den globale jordskjelvsaktiviteten. Ikke overraskende har mange land rundt Stillehavet opprettet egne geofysiske sentre for varsling av tsunamis med basis i seismologiske-, satelitt- og akustiske bøyeobservasjoner utenfor kystene. Land med aktiv tsunamivarsling er USA, Japan, Chile, Mexico og flere andre land. I andre havområder er tsunamis uvanlig selv om det i Europa ikke er helt ukjent. Det siktes her til det store Lisboa skjelvet som hadde sitt senter i havet vest av Lisboa i 1755. Hele 70.000 mennesker omkom og de fleste pga. av den tsunamien som oppstod. Fra antikken vet vi at Alexandria ble ødelagt flere ganger av tsunamis med opphav i jordskjelv i Egeerhavet. I Norge har vi en form for mini-tsunamis forårsaket av store steinras i dype fjorder og innsjøer - jfr. Loen og Tafjord ulykkene i henholdsvis 1905, 1934 og 1936 med flere titalls omkomne. Også utrasinger på kontinentalsokkelen kan forårsake tsunamis, og det mest kjente tilfellet for norskehavet er Storeggaraset for ca. 8700 år siden. Slike historiske tsunami påvises ved kvartærgeologiske utgravninger.
2) Prediksjon av jordskjelv og tsunamis. Jordskjelv anses ikke å være forutsigbare innen et tidsrom på uker evt. dager, dette til tross for mye forskning på denne problemstillingen. Så hvorledes kan en da varsle jordskjelvsgenererte tsunamis ? Forklaringen på dette er enkel; på avstander på f. eks. 7000 km fra senteret for et katastrofeskjelv bruker de raskeste seismiske bølger ca 10 min mens en tsunami over dyphavet bruker nærmere 10 timer - hastigheten er ca. 700 km/time, men noe langsommere i grunnere farvann. På kortere avstander som ca. 600 km fra Sumatra til Phuket er varslingsmargin i tid meget kortere, dvs. mellom 20 - 40 min. og ansees for knapp. Det bemerkes at det tar bare noen fåtalls minutter å trekke seg ut av strandsonen om en tsunami er varslet enten via TV, radio eller ved personlig informasjon. Det siste skjedde faktisk et fåtall steder på Phuket og Sri Lanka og da initiert av personer som viste hva en tsunami var. Informasjonsprogram om tsunamis har også vært vist på norske TV-stasjoner. For Sumatra var det lite håp om varsling - da avstanden til skjelvets episenter bare var et par hundre km, dvs. ca. 15 -20 min. etter at skjelvet inntraff.
3) Hva skjedde i etterkant av Sumatra skjelvet ? Med mer enn 10.000 seismologiske stasjoner utplassert globalt var registreringene tilgjengelig via satelitt og telelinjer ved mange lokale, regionale og globale seismologiske og geofysiske data sentra etter et fåtalls minutter. Mange av disse sentrene foretar automatiske lokasjoner av de registrerte skjelv slik at de første analysene etter 5 - 10 min. gav informasjon om at et megaskjelv hadde funnet sted i havet vest av Sumatra. Med megaskjelv menes de ytterst få jordskjelv med Richter tall av størrelsesorden 8.5 - 9.0 og en kjenner bare til 3 slike over de siste 50 år; Aleuterne 1952, Chile 1960 og Alaska 1964. I slike tilfeller sprekker hele jordskorpen (tykkelse 20 - 30 km) og i en lengde av opptil 1000 km og med medfølgende landskapsforandringer. For Sumatra menes det at havbunnstopografien har forandret seg en 10 - 20 meter og altså dermed at en tsunami genereres. Hvorledes ble denne tidlig megaskjelv informasjonen brukt? Tsunamisenteret på Hawaii vil varsle kolleger rundt det Indiske hav, men viste ikke hvem de skulle henvende seg til og anså ellers at det var ingen tsunamifare i Stillehavet. I Malaysia var vitenskapsmenn ved det lokale meteorologiske institutt (også ansvarlige for lokale jordskjelvsobservasjoner) i beredskap; de var klar over at et stort skjelv hadde funnet sted men konkluderte med at tsunamifaren var ringe siden Richter tallet ‘bare’ var 8.0 - de hadde regnet feil her. I tillegg så var tidligere tsunamiobservasjoner i regionen ukjent for dem. Pussig, egentlig - da vulkanen Krakatau i Sundastredet eksploderte 27. august i 1883 ble det generert en tsunami som tok livet av minst 40.000 mennesker bare på Java og Sumatra. Da det har vært en formidabel befolknings tilvekst i regionen siden den gang må ulykken i 1883 ha hatt samme omfang som Sumatra jordskjelvet av 26. desember 2004 men altså ringe media dekning den gang.
4) Fremtidig tsunamivarsling. Det fremmes forslag om varsling i FN regi; opprettelsen av nye sentre etc. Her kan nevnes at FN alt opererer et verdensomspennende nett av seismologiske og hydroakustiske stasjoner for påvisning av brudd på den såkalte prøvestansavtalen med forbud mot enhver form for nukleære sprengninger. Systemet opereres i sann tid, og ‘hovedproduktet’ er en liste av forekommende jordskjelv; episenter lokasjoner, dyp og Richter tall. Den informasjonen som også foreligger etter et fåtalls minutter etter at et jordskjelv har funnet sted er tilgjengelig for nasjonale data sentre i de mange land som deltar i denne overvåkningen. Dette FN senteret er plassert i Wien (CTBTO/UN Org.), og jordskjelvsobservatoriet på Kjeller har rollen som nasjonalt senter i denne sammenhengen. Tsunamivarsling medfører at en på basis av foreliggende seismologiske og andre geofysiske observasjoner evt. skal varsle om en tsunami kan ‘slå til’ mot lokale kyster ved bruk av forskjellige media som TV, radio og lokale beredskapssentre som politi og brannvesen. En varsling medfører aktivisering av et stort informasjons- og hjelpeapparat slik at en sannsynligvis blir for tilbakeholden med selve varslingen, som naturligvis må foregå i nasjonal regi. Media er ganske nådeløs i sin kritikk i slike tilfeller og det sikreste er ikke å gjøre noen ting, slik som det hendte i Malysia 2. juledag. Det er tilfelle hvor feilvarsling av jordskjelv har medført avskjed og dette maner til forsiktighet spesielt når tidsrammen er knapp. Tilsvarende tjenester tilbys også av andre sentre og en kan sågar abonnere på slik informasjon dvs. om forekommende jordskjelv på E-mail, ‘pager’ etc. Dog, en er noe restriktiv her slik at ikke ‘gud og hvermann’ uten faglig forankring vil fremsette dommedagsprofertier om kommende jordskjelvskatastrofer.
Til slutt; alternativ - eller bedre - et supplement til varsling er forebyggende tiltak. Ved jordskjelv kan en by uten noen form for varsel bli forandret til en ruinhaug med titusenvis av døde i løpet av noen titalls sekunder, mens for tsunamis har vi tidsfrister på timer. Med andre ord; forebyggende tiltak som bruk av eksisterende informasjonskanaler som TV , radio og annen form for infrastruktur, men kanskje først og fremst opplysningstiltak. For eksempel, i Japan drilles skoleelever i hvorledes forholde seg ved jordskjelv og tsunamis, og generelt foreligger det et mangfold av instruktive videoer, animasjoner etc. om jordskjelv, vulkaner, platetektonikk - et av problemene ved Sumatra skjelvet var at de færreste viste hva en tsunami var slik at det ei heller ble varslet videre fra for eksempel Phuket om at en tsunami var på vei mot India og Sri Lanka. Selv i ettertid vil vi ikke klandre håndteringen av denne katastrofen enten det nå gjelder seismologer eller politikere - en reagerer sjeldent helt rasjonelt ved ‘førstegangs’ krisehåndtering.