Kvalitetsreformen – flere spørsmål fra Sydnes

I debatten foran rektorvalget har jeg og mitt team argumentert for at universitetet bør oppnevne en bredt sammensatt komité av studenter og ansatte for å foreta en kritisk gjennomdrøfting av hvordan kvalitetsreformen fungerer i ulike fagmiljøer og hva som bør prioriteres i den videre oppfølgingen av reformen. I innlegget ”Grønmo og kvalitetsreformen” gir Leiv K. Sydnes inntrykk av at vi dermed vil 1) fjerne evalueringssystemer som Utdannings- og forskningsdepartementet stiller krav om i forskrift av 02.01.03, og 2) kvitte oss med Kvalitetsreformen.

Hvor har han dette fra? Vi har aldri uttalt noe som med noen rimelighet kan tolkes slik. Jeg viser til vår programerklæring, BT-kronikken ”Kritisk blikk på kvalitetsreformen” 6. april (av Sigmund Grønmo og Berit Rokne Hanestad) og BT-innlegget ”Polemiske spørsmål eller kritisk drøfting?” 12. april (av Sigmund Grønmo og Berit Rokne Hanestad). I sistnevnte innlegg skrev vi:

”Universitetsutdanningen må stadig fornyes. Kvalitetsreformen har bidratt til dette, særlig ved å legge vekt på mer aktiv oppfølging av studentene og mer studentaktiviserende undervisningsformer. Fagmiljøene har gjort en formidabel innsats for å følge dette opp. Samtidig erfarer studentene og de ansatte i mange fagmiljøer betydelige problemer i tilknytning til gjennomføringen av kvalitetsreformen. Den videre fornyelsen av universitetsutdanningen forutsetter at vi tar tak i disse problemene på en kritisk og selvkritisk måte. Derfor var det de problematiske sidene ved kvalitetsreformen vi konsentrerte oss om i vår kronikk.

Universitetene må forholde seg til de stortingsvedtak, regler og forskrifter som kvalitetsreformen bygger på. Som Arild Raaheim understreker i sitt innlegg, har imidlertid institusjonene og deres fagmiljøer betydelige valgmuligheter når det gjelder utformingen av sine studieopplegg – innenfor kvalitetsreformens generelle rammer. En kritisk gjennomdrøfting av hvordan kvalitetsreformen fungerer i ulike fagmiljøer kan derfor få stor betydning for vurderingen av hva som bør prioriteres i den videre oppfølgingen av reformen. Vi tror at slike drøftinger ved universitetene også vil være verdifulle med tanke på mulige forbedringer av nasjonale lovverk, regler og forskrifter.”