La oss komme videre!

Ikke bare diskuteres det om avtalen skal sies opp eller hvordan man skal fylle den med akseptabelt og fremtidsrettet innhold. Noen vil først få avklart hva hver enkelt av oss må gjøre med egen livsførsel og iverksette slike endringer før man vil ta stilling til institusjonelle prioriteringer. Noen vil heller diskutere prosjektfinansiering fra forskningsrådet. Det er fint hvis mange er blitt mer opptatt av forskningsetikk på grunn av at saken er tatt opp.

Men UiB som institusjon kan ikke og bør ikke vente på individuelle valg foretatt av de ansatte eller prioriteringer foretatt av offentlige finansieringskilder før man bestemmer hva man gjør med akademia-avtalen. Her er det UiB selv som sitter i førersetet. Institusjonen har en unik mulighet til å treffe strategiske valg som utvikler vår fremtidige profil. Virksomhet rettet mot energiomstilling og fornybar energi vil ikke bare være etisk uproblematisk, men også smart og fremtidsrettet. Uavhengig av hvor klart man kan konkludere om det etisk problematiske ved forskjellige typer petroleumsforskning, fremstår det ikke som særlig fremtidsrettet for et forskningsuniversitet å bruke relativt frie strategiske forskningsmidler på inkrementell videreutvikling av teknologi for en moden industri med lang historie og stor finansiell styrke. Vår hovedoppgave må være å stimulere til løsning av de store utfordringene i vår tid deriblant energiomstilling og fornybar energi.

Det er fint at NENT tar saken, men etikk er bare en del av beslutningsgrunnlaget. Vi trenger ikke å vente på NENT for å konkludere om hva UiB bør gjøre. Hva er det vi trenger kunnskap om for å velge strategi og hvilken kunnskap har vi? Jeg foreslår følgende spørsmål og inviterer andre til å supplere og kommentere:

1. Hvor mye tid har vi til global omstilling fra fossile til fornybare energikilder? Togradersmålet krever tilnærmet globale nullutslipp i 2035, definitivt innen 2050 avhengig av hvor raskt reduksjonen starter. Vi har altså drøye 20 år på oss.
2. Hvor mye koster det? En av de stor misforståelsene er at miljø og klima står i motsetning til økonomisk fremgang, at vi skulle måtte velge mellom å bevare klima og skaffe økonomisk fremgang til fattige. Ved å inkludere de reelle såkalte <<sosiale>> kostnadene ved CO₂-utslipp i regnestykket ser vi at å ikke omstille vil føre til store utgifter i fremtiden. Kostnadene til omstilling over en 20-års periode er sammenlignbare med de globale kostnadene til subsidiering av fossilt brensel i dag. Disse er igjen 5-6 ganger større enn dagens støtte til utvikling av fornybar energi. Avkarbonisering av energiforsyning gir bedre global helse og energisikkerhet. Fattige får allerede i dag billigere lys og elektrisitet fra solstrøm enn fra petroleum.

Jeg tar gjerne en diskusjon om kunnskapsgrunnlaget for svarene ovenfor. Hvis vi er enige om utfasing av alt fossilt brensel i løpet av en 20-30 års periode, gir det ikke mening å lete etter mer ressurser eller utvikle metoder for økt utvinning.

At vi på UiB fortsatt har vitenskapelig ansatte som ikke aksepterer menneskelig påvirkning av klima, bør antakelig helst forbigås i stillhet. De to innleggene fra professorer ved Kjemisk institutt bringer ikke inn momenter som ikke allerede er grundig diskutert i andre fora. Men om man nå skulle tvile på hvor sikker klimaforskningen er: Hvor mange prosent sannsynlighet for brann er det naturlig å kreve for å brannforsikre huset sitt? 95 prosent? De fleste ville vel akseptere mindre enn fem prosent som god grunn. I tilfellet klima og energi er det også slik at forsikringspremien til energiomstilling blir en investering som gir penger tilbake.