Prof. K. A. Olsen går i et debattinnlegg i BT hardt ut mot late studenter som virker som en hemsko både på undervisningen og forskningen i akademia. Late studenter gjøres enn-videre ekvivalent til svake karakter i matematiske fag (abstraksjonsfag) i skoleverket. Dette er egentlig å rette baker for smed siden universitetetsnivå skal bestemmes ut fra det internasjonale forskningsnivå som igjen må reflekteres i ansettelsesforhold og arbeidsbetingelser. Med andre ord, det er studentene som må tilpasse seg universitets abstraksjonsnivå og ikke omvendt. I praksis er dette vanskelig å gjennomføre med de statlige føringer som universitetene må forholde seg til – det skal være studieplasser for Gud og hvermann.
Overfiske og underrekruttering til akademia
Dagens situasjon kan illustreres med utviklingen i våre fiskerier. Vi har en hypereffektiv flåte av avanserte fartøyer som tømmer havet for fisk. Sterke begrensninger må innføres for å unngå varig desimering av fiskebestanden. Vi har en åpenbar parallell i akademia; Det Kongelige Fredriks Universitet (Universitetet i Oslo, UiO) ble opprettet i 1814, Norges tekniske høyskole i 1910 i Trondheim (NTH), Norges handelshøyskole (NHH) i 1936 i Bergen i og Universitetet i Bergen (UiB) i 1948. I tillegg opprettet forskningsrådet (NTNF) en rekke forskingsinstitutt på 1950/60-tallet. Dette ga en formidabel økning i studieplasser og stillinger, men med den samme befolkningen som marked. Senere har utviklingen fortsatt med nye universiteter Tromsø (UiT), Stavanger (UiS) samt en rekke høyskoler og nye forskningsinstitutter. Denne utviklingen har en hatt også i mange andre land. Som fiskerflåtene støvsuger havene for fisk, støvsuger universitetene befolkningene i inn- og utland for akademiske talenter – da er det viktig å ha topp internasjonal ranking. Universiteter som Harvard, Cambridge, MIT har med basis i sine rangeringen, ingen vanskeligheter med å rekruttere studenter fra hele verden.
UiB sine studenter - hvorfra?
Fram til 1948 rekrutterte UiO, NTH og NHH studenter på landsbasis, men med opprettelsen av UiB ble rekrutteringen for dette universitetet stort sett begrenses til det gamle Gulatingsområdet, det vil si Agder/Rogaland i syd og til Møre i nord. Med opprettelsen av UiS blir UiBs rekrutteringsområde ytterligere begrenset. Med et slikt ’handikap’ er det neppe mulig å nå det ofte uttalte mål om at UiB skal være et universitet på høyt internasjonalt nivå. En slik status foreligger ikke i dag og UiB scorer ikke spesielt høyt på internasjonale rankinglister.
Eliteuniversiteter og elitefotball
Universiteter som vil være ’på høyt internasjonalt nivå’ må drive eliteforskning med tøffe prestasjonskrav vis-à-vis de ansatte. Dette er tilnærmet tabu å hevde i Norge - det er bedre å hamre løs på skoleverket og ’late studenter’, - faktorer som Universitetet per se har liten kontroll med. Det universitetet burde ha kontroll med, nemlig den faglige kvaliteten til de ansatte er erstattet med en Fretex-form for snillisme. Der er fast ansettelse fra dag 1, ofte rett etter fullført dr. grad. Etter en form for prøvetid på et fåtall år gambler UiB med at vedkommende skal funksjonere i sin forskning ’på høyt internasjonalt nivå’ de neste 30 – 40 år. Internasjonale toppuniversiteter tar ikke slike spekulative sjanser, men venter til vedkommende er 35 – 40 år før fast ansettelse gis. Skulle fotballaget Brann ha fulgt samme ansettelsespraksis som universitetene, ville det bety at nye spillere tildeles 10-årskontrakter og fast spilletid på laget uavhengig av innsatsen på banen. Brann ville trolig falt ut av Eliteserien etter en sesong. Fotball er en eliteprofesjon slik at lagene i Eliteserien leter med lys og lykte etter talenter i by og bygd og nå også i den store verden. I de senere år foregår deler av talentjakten utenlands, og nå også i fjerne land i Afrika. I akademia har en de samme problemer og talentjakten foregår i våre naboland men etterhvert også i mere fjerne land som Russland og sydøstasiatiske land.
Universitet-Vestlandet
I dag har vi universiteter i Bergen og Stavanger og distriktshøyskoler i blant annet Sogndal og Haugesund. I tillegg har vi også både kommersielle og akademiske forskningsinstitusjoner i både Bergen og Stavanger Hva med et Vestlandsuniversitet med Campus Sogndal, Campus Bergen, Campus Haugesund etc og organisert etter samme mal som for eksempel University of California med Campus i Los Angeles (UCLA), Santa Barbara, San Francisco (Berkeley), San Diego, Santa Monica, etc. En kan da innføre en arbeidsfordeling slik at noe av førsteavdelingsundervisningen blir fordelt på færre ”campuser” slik at toppinstituttene kan få mer tid for forskning. En har eksempler på dette i utlandet. I Canberra tar Australian National University bare tar opp masterstudenter til sine ’dr.gradsskoler’. Vestlandet har siden historisk tid fremstått som en relativt homogen region (Gulatingsområdet), og det er i dag mange forslag om å etablere en politisk og administrativ Vestlandsregion til erstatning for Fylkeskommunen - så hvorfor ikke på universitetsnivå også? Det er ikke nok talent til at alle akademiske institusjoner i regionen kan realisere alle ambisiøse forskningsformål. Som i mange andre sammenhenger er samarbeid og arbeidsfordeling veien å gå for overvinne slike vanskeligheter.
Sluttbemerkninger
Om studentene er latere i dag enn tidligere tror jeg neppe er tilfelle, og det er heller ikke spesielt interessant. Universitetsfaglig nivå og standard skal tuftes på internasjonale kriterier og ikke på snillistiske politiske føringer. Dette tilsier at fokus må være på den interne akademiske kultur ved toppuniversitetene og ikke ensidig på penger. Norge er godt stillet i denne sammenhengen, all suttringen til tross. UiB er pionerer i Norge med å erstatte valgte ledere med utpekte ledere samt ta lederopplæring på alvor. Et vesentlig element mangler, rektor må også kunne styre institusjonen og dette betinger fleksibilitet i resursallokeringen – alle midler må ikke bindes opp i infrastruktur (bygninger etc) og fast ansatt vitenskapelig personale. Med andre ord, en kan ikke forvente å løpe 100-meteren på 10 blank med blysåler i skoene.