Jeg er enig med professor Olsen. Enig i at motivasjon er svært viktig for læring og for det å prestere godt. Når flertallet av studentene i en rekke fag svarer at de har valgt fag ut fra interesse, ser jeg det som et uttrykk for at de også er motiverte. Ikke bare det. Jeg oppfatter det som en enorm tillitserklæring, som noe som forplikter og som litt av en utfordring. Utfordringen ligger blant annet i å sørge for at interessen og motivasjonen opprettholdes. Stikkordene her er respekt og utfordringer/krav. Vi skal stille krav til studentene og gi de utfordrende arbeidsoppgaver, men vi må også møte studentene med respekt. Respekt handler om anerkjennelse og demonstreres blant annet ved at de arbeidsoppgaver studentene settes til er meningsfulle. Et utfordrende læringsmiljø er et som også følger opp i form av konstruktiv og tilpasset tilbakemelding. For en motivert student, som blir møtt med respekt av et utfordrende læringsmiljø fins det knapt en læringsoppgave som ikke lar seg mestre. Selv i de tilfeller der en ikke har 4 eller 5 fra videregående skole. Gode karakterer fra videregående skole er i seg selv ingen garanti for kvalitet når det kommer til høyere utdanning, enn si for graden av motivasjon. Olsen synes å ha et noe annet utgangspunkt. Her settes det likhetstegn mellom gode karakterer fra videregående skole og seinere prestasjoner på universitet/høgskole. Det virker også som om Olsen mener at det er en nødvendig sammenheng mellom antall timer en student oppgir at hun bruker på studiene, og det utbytte (læringen) hun sitter igjen med.
Det eksisterer en lang rekke studier beskrevet i forskningslitteraturen som har sett nærmere på slike sammenhenger. Her kan nevnes en studie beskrevet i Oxford Review of Education fra 1996 hvor en har tatt for seg 8 ulike fag over en periode på 21 år. Resultatene viser at det er en viss sammenheng mellom karakter fra videregående skole (A-level scores) og resultater på universitetet, men at dette varierer mellom fag og mellom institusjoner. I flere tilfeller finner en sammenhenger som går i motsatt retning av det man hadde forventet på forhånd (counter-intuitive combinations of above-average entry qualifications and below-average proportion of good degrees (and vice versa)). Studien konkluderer med at relativt lite av variansen (mellom 5 og 23%) i gode prestasjoner på universitetet forklares av karakterer fra videregående skole. Med andre ord: ikke særlig mye! Men, rett skal være rett. Sammenhengen er størst i fag som ligger opp mot de fag Olsen representerer (eks. matematikk). Når sammenhengene varierer fra en institusjon til en annen kan dette blant annet leses som et uttrykk for læringsmiljøets betydning for studentenes prestasjoner.
Spørsmålet om hva som påvirker studentenes motivasjon er på tilsvarende måte belyst gjennom en lang rekke studier. Vi vet blant annet at en stram styring av studentenes hverdag, i form av mye obligatorisk undervisning og stor arbeidsbelastning (hyppig bruk av delprøver/eksamener) kan ha den utilsiktede effekt at den naturlige, indre motivasjon reduseres. Dette vil samtidig kunne slå ut i puggartet læring, der studentene legger inn akkurat nok ressurser til at de kan bestå eksamen. Jeg viser i denne sammenheng til en oversiktsartikkel som stod på trykk i tidsskriftet Educational Research i 2004 (Understanding student motivation).
Bekymringer knyttet til synkende nivå på de nye studentene er langt fra noe nytt innenfor høyere utdanning. En undersøkelse blant det vitenskapelige personalet ved Universitetet i Bergen viste at nær 4 av 10 den gang (1998) mente at de nye studentenes faglige forutsetninger var dårligere sammenlignet med de som begynte ved universitetet 10-15 år tidligere. Det interessante er at samme spørsmål, stilt 10 år tidligere (UNIBUT) viste om lag samme bilde. En av to mente at studentenes studiekompetanse var synkende og at eksamensprestasjonene og det faglige nivået hadde blitt dårligere de siste årene. Så langt jeg kjenner til finnes det ikke tall fra 1978, 1968 eller 1958 som vi kan sammenligne med, men det ville forundre meg om ikke samme mønster ville vist seg. Forestillingen om at alt var så mye bedre tidligere, lever i beste velgående.