Mange av oss husker kanskje Harald Heide Steens uforglemmelige russiske ubåtkaptein. På stadige spørsmål om hva ubåten hans gjorde i norske farvann, svarte han enten på noe helt annet, eller skiftet tema, blant annet med den uforglemmelige replikken gjengitt ovenfor. Jostein Gripsruds angrep på meg i Bergens Tidende og På Høyden den siste tiden slutter seg til denne tidvis ganske morsomme, men ikke særlig ærerike tradisjon.
Utgangspunktet for denne voldsomme offensiven er mitt svar til Jostein Gripsrud på hans angrep på Bergens Tidendes dekning av oppsigelsessaken mot Kåre Rommetveit fra hans stilling som rådgiver ved UiB. Gripsrud trakk her paralleller og leverte noen karakteristikker og analogier som ikke kunne få bli stående ubesvart. Hans budskap var at Rommetveit ikke har noen grunn til å beklage seg over den behandlingen han har fått: ”Han oppga ikke makten uten diverse sverdslag, samt krav om en sluttpakke helt hinsides normene i en norsk akademisk institusjon”, og at det var svært problematisk at BT engasjerte seg på Rommetveits side i denne saken. ”En ideologisk refleks hos journalister – å forsvare de svake mot makthavere – kan ikke erstatte konkret analyse av saksforhold. Om en da ikke vil støtte den avsatte Slobodan Milosevic mot FN og domstolen i Haag.”
Mitt tilsvar til Gripsrud var en påvisning av hvor fullstendig misvisende denne sammenfatningen av oppsigelsessaken er, og en oppriktig ment undring over han på denne måten gjør seg til talsmann for en autoritær ledelsesstil som ikke tåler saklig uenighet hos underordnede, og over hans vilje til å prøve å begrunne dette med slike virkemidler. Overskriften på Gripsruds innlegg var ”Når makten mobiliserer” Jeg tillot meg å påpeke at denne tittelen slo tilbake på ham selv. Han vil, som han selv sier, ”gjerne være støttespiller for en meget god rektor”. Det må han gjerne, men de virkemidlene han tok i bruk i sitt angrep på Rommetveit og sitt forsvar for rektor, er av en slik karakter at de minner betenkelig om den type ”historierevisjonisme” som vi kjenner etter maktskifte i autoritære regimer. Gårsdagens ledere skal detroniseres så dagens leder kan fremtre som særlig stor og betydningsfull.
Ikke på noe sted uttalte jeg meg om Gripsruds politiske fortid og nåtid, som jeg rett og slett verken kjenner eller er særlig interessert i. Den har vi til gjengjeld fått en fyldig egenmelding om fra Gripsrud selv i et senere innlegg. Men saken er verken Gripsruds politiske liv eller hans vurdering av Kåre Rommetveit som universitetsdirektør. Det er tale om er en trist og sørgelig oppsigelsessak mot Rommetveit fra hans stilling som rådgiver ved UiB, en oppsigelsessak hvor UiB etter at Kunnskapsdepartementet kom på banen, til slutt måtte foreta en fullstendig retrett og kjøpe seg fri til en samlet pris av anslagsvis nærmere 10 millioner kroner; lønn til Rommetveit frem til pensjonsalderen i hans stilling for en annen arbeidsgiver og advokatutgifter i millionklassen for UiB og for Rommetveit.
Det er dette jeg har uttalt meg om og som jeg synes Gripsrud burde forholdt seg til. Gripsruds politiske fortid og hans vurderinger av mitt virke som rektor ved UiB tror jeg ikke vi skal plage leserne av På Høyden med.
Innlegget har også stått på trykk i Bergens Tidende den 20. mars.