«UiB er verst på likestilling», skriver journalist Anne Sofie L. Bergvall i Studvest forrige uke og etterlyser likestillingsperspektiv i UiB sin nye strategi. Den samme etterlysningen kommer fra Hanne Marie Johansen, leder av Likestillingskomiteen ved UiB, i På Høyden. Vi deler engasjementet for likestilling, men mener det er nødvendig med noen nyanseringer.
Universitetet i Bergen bruker det utvidede likestillingsbegrepet i sitt likestillingsarbeid, og strategien slår fast at det skal utøves ledelse basert på blant annet respekt og mangfold. Likestilling er et verdistandpunkt for rektoratet, og er derfor et sentralt oppfølgingspunkt når strategien nå skal implementeres. Det første som skal skje er at universitetets handlingsplan for likestilling skal fornyes. Universitetsledelsens forslag til styret er at den også gjøres rullerende med konkrete tiltakspunkt innenfor avgrensede tidsperioder – for eksempel 2016-2019. En arbeidsgruppe med ansvar for det arbeidet etableres i disse dager. Gruppen ledes av prorektor Anne Lise Fimreite.
Universitetet i Bergen har jobbet aktivt for likestilling i organisasjonen siden 1973, da landets første likestillingskomite ble stiftet her. Vi har stadig høye ambisjoner, og ønsker å arbeide aktivt for å forebygge diskriminering og gjøre universitetet til en inkluderende arbeids- og studieplass. Vårt utgangspunkt og verdigrunnlag er det utvidete likestillingsbegrepet, med tiltak mot alle former for diskriminering.
Når det gjelder kjønnslikestilling, er vi ikke i mål. Det er særlig i professorstillinger og faglige lederstillinger at kjønnsbalansen ved UiB er svak. Andel kvinnelige professorer har økt svakt, men jevnt, siden arbeidet med likestillingsstatistikk begynte på 90-tallet. De tre siste årene har imidlertid økningen stoppet opp, og UiB hadde ved utgangen av 2014 lavere andel kvinner blant professorene enn landsgjennomsnittet på 25 prosent.
Bergvall sammenligner UiB med HiB, som med rette fortjener stor honnør for sine 50 prosent menn og kvinner i faglige stillinger. Sammenligningen er likevel urettferdig, fordi profilene til de to institusjonene er svært ulike. Den faglige profilen til HiB bidrar trolig til at kvinneandelen blant faglige ansatte er høy.
Likestillingsarbeidet ved UiB har heldigvis bidratt til gode resultater for rekrutteringsstillingene. NIFU har konkludert med at UiB har bedre gjennomføringsgrad for stipendiater av begge kjønn enn andre norske universiteter og trekker frem likestillingsfremmende tiltak som styrking av stipendiatenes rettigheter ved fødsel, amming og eget og barns sykefravær som en direkte medvirkende årsak.
Andelen kvinner i postdoktorstillinger utgjør nå 51 prosent. Det gir godt grunnlag for en mer kjønnsbalansert rekruttering til faste vitenskapelige stillinger i årene fremover. Blant postdoktorene er variasjonene mellom fagmiljøene ikke like stor som blant stipendiatene.
Blant studentene har det i en årrekke vært i underkant av 60 prosent kvinner. Blant administrative ledere er kvinneandelen høy. Likevel er det fremdeles et stort gap mellom menn og kvinner i universitetets øverste posisjoner.
Vi tror ikke – slik det ofte fremstilles – at dette vil gå seg til, uten innsats. Tallene viser at det ikke stemmer. 4. desember avholdes den årlige likestillingskonferansen ved UiB, der de foreløpige resultatene av det såkalte Balanseprosjektet skal legges fram. Prosjektet har som hovedmål å bedre kjønnsbalansen ved økt andel kvinner i faglige toppstillinger og forskningsledelse, og vårt håp er at prosjektet vil gi oss ny kunnskap om tiltak som kan bidra til bedre kjønnslikestilling ved UiB.
Samtidig vil vi øke innstasen for større mangfold med utgangspunkt i det utvidede likestillingsbegrepet. En av de største utfordringene er å sørge for at alle universitets bygg er fysisk tilgjengelig for alle. Eiendomsavdelingen rekrutterer i disse dager en egen prosjektleder for universell utforming, og selger unna bygg som ikke er godt tilpasset. I dag mangler studenter som bruker rullestol tilgang til flere bygg som huser studentorganisasjoner- og aktiviteter. Slik skal det ikke være, og nå planlegges det en ny og tilpasset studentvilla ved siden av Det akademiske kvarter. For å sikre bedre integrering av internasjonale studenter og forskere, blir viserektor for internasjonalisering, Anne Christine Johannesen medlem av den nye arbeidsgruppen som skal utvikle ny handlingsplan for likestilling.
Vi er ikke mål – og sier oss ikke fornøyde før UiB er en institusjon med like muligheter for alle.
Av Dag Rune Olsen,
rektor
