Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
Jeg leser med stor interesse Odd Godals leserbrev av 7.11.2007, der han kritiserer “Meningsløse klimapaneler ved UiB”. Som medlem i det aktuelle “klimapanel” som han kritiserer ønsker jeg å svare på tiltalen. Godals hovedresonnement er at man ikke skal spare CO2-utslipp hjemme, men at man skal kjøpe tilsvarende kvoter i utlandet, fordi det er mer effektivt økonomisk (dvs. billigere). Denne argumentasjonen er brukt meget ofte, og må tas alvorlig. Bjerknessenterets arbeidsgruppe har i sin innstilling lagt vekt at man bør innføre utslippsreduserende tiltak på lokalt nivå fremfor å kjøpe kvoter i utlandet, av flere grunner: 1. “Spot”-kvoteprisen kr. 167 pr. tonn CO2 er for tiden meget lav, og vi kan ikke regne med at den forblir på dette nivået. Rapporten fra det norske Lavutslippsutvalget og den britiske Sternrapporten konkluderer på at en pris på nærmere ca. 600 kr. er mer realistisk, hvis man vurderer langidskonsekvensene. Priser på dette nivået (og høyere) er allerede brukt i dag i flere land som statlig støtte til utvikling og anvendelse av fornybare energiressurser. Hvis vi venter for mange år før vi innfører betydelige utslippsreduksjoner kan klimaendringene påføre oss økonomiske skader som blir ytterligere mange ganger høyere. 2. Virkningene på kjøp av utslippskvoter i utlandet kan være vanskelig å beregne, og kontrollen er også vanskeligere enn på lokalt nivå. Tilsvarende problemer er helt tydelig i forbindelse med resirkulering av spesialavfall, bl.a. elektronisk utstyr, og opphogging av skip. 3. For at utslipp av drivhusgasser reduseres på globalt nivå må man lykkes i internasjonale forhandlinger. I disse forhandlingene må våre internasjonale partnere bli overbevist at alle deltakende land bærer en rettferdig del av byrden. Å satse kun på kvotekjøp betyr at byrden overføres til de andre forhandlingspartnere, slik at det blir mye vanskeligere få i stand en effektiv avtale. 4. I Norge er det akseptert at vi bør beholde noen mat- og industriproduksjon, selv om det kan koste mer enn å kjøpe alt fra utlandet. Vi kan da beholde den nødvendige fagkompetansen og bli bedre utrystet til å møte fremtidige utfordringer. At vi også reduserer drivhusgassutslipp lokalt kan ha tilsvarende fordeler. Godal mener også at det er nytteløst av UiB å innføre utslippsbesparende tiltak, siden Regjeringen vil da redusere sitt kjøp av utslippskvoter. Men for å oppnå de nødvendige klimamål er det viktig at vi som nasjon og samfunn bidrar selv til utslippsreduksjonen. Både “Regjeringen”, “UiB”,og “folk flest” bør trekke lasten sammen. Det er uheldig at Godal bruker følelsesladd språk, slik som “Jeg foreslår at UiB avslutter dette meningsløse prosjektet, …” Hans mål er trolig at leseren skal få et sterk inntrykk og huske på hva han skriver. Men jeg mener at denne typen usaklighet ikke hører hjemme i den rasjonelle diskusjonen som er helt nødvendig for å håndtere et ekstremt alvorlig miljøtrussel, selv om jeg nå står i fare for å senke ned til hans retoriske nivå!