I På Høyden tar forskere ved Bjerknessenteret til orde for diverse tiltak for å redusere lokale CO2-utslipp. Postdoc. O. Goddal betegner disse som meningsløse og det er vanskelig å være uenig med han i dette. Norges befolkning er rundt regnet 4.7 millioner, som utgjør noen promille av jordens totale befolkning på 6.5 milliarder mennesker. I tillegg er det en global befolkningstilvekst på ca 70 - 80 millioner årlig, det vil si nær 20 ganger Norges befolkning. Hva noen tusen UiB-ansatte kan bidra med i global og egen jobb-sammenheng blir faktisk ‘mindre enn ingenting’ eller med andre ord stor ståhei for ingenting.
Bilbruk til/fra jobben: Dette er et av hovedforslagene til Bjerknesgruppen og er naturligvis veldig attraktivt for de som ikke har bil. Forslaget er også velegnet for ‘akademisk flisespikkeri’, det vil si hva med bruk av elektrisk bil eventuelt en hybridbil? Hva med arrangementer som møter og årsfeiringer på kvelden; Er det tjeneste som dermed umuliggjør bilbruk eller er det unntakstilfelle? Hva med parkering i sentrum og spasering den siste kilometeren til kontoret – er dette bilbruk?
Siden de vil knytte økonomisk insentiver til ikke-bilbruk, vil en kontrollordning måtte stables på bena. Har dette tiltaket noen hensikt i lys av de ytterst få ’frie’ parkeringsplasser som finnes på Nygårdshøyden? Hva kan UiB-forskere bidra med? De noe trivielle forslagene fra Bjerknes forskere vil neppe ansees som akademisk meritterende; strømsparing etc. ved automatiske temperaturreguleringer, belysning som slås av automatisk ved ikke-bruk etc er kommersielle produkter og alt tatt i bruk også av UiB.
På den annen side; om vi tar utgangspunkt i utsikten fra Nygårdshøyden så er viktige klimatiltak åpenbare. For eksempel; fra Sydneshaugen ser vi ned på den store containerterminalen på Dokkeskjærskaien - det er her egen forbindelse til NSB’s stamnett men denne benyttes knapt. Hva med CO2-utslippene som kunne vært unngått, dersom togtransport av containere kunne oppgraderes? Likeledes, fra Realfagsbygget ser vi ned på den store godsterminalen ved Buss-stasjonen som genererer mye tungtrafikk gjennom Bergen sentrum. Hvorfor kan ikke NSB ta unna en god del av trafikken også her og helst flytte terminalen til Arna?
Til slutt; jeg bor i Sandviken og ser daglig det dels meningsløse kollektivtrafikk-opplegget: Nesten alle busser kjører sjølinjen via Skolten til sentrum tiltross for at bare ca 20 % av passasjerene benytter disse 6 - 7 ekstra stoppestedene (re direkte rute via Fløyfjell-tunnelen). Det er også mange trafikklys her som også sinker trafikken, det vil si tar masse ekstra tid og dermed forurenser tilsvarende. Med avansert modeller for trafikksimulering, rutealternativer etc. vil forskere ved UiB kunne bidra meget konstruktivt til denne debatten, ikke bare i Bergen by men også mange andre steder i inn- og utland.
Klimatiltak - som monner. Nylig startet man opp et gasskraftverk på Kårstø som har et CO2-utslipp tilsvarende utslipp fra ca 460000 biler på årsbasis. I tillegg har vi de gigantiske utslippene fra Mongstad og ved Melkøya i Finnmark. Da blir noen UiB’s ansatte bilbruk ikke så veldig spennende enn si interessante. Det samme gjelder de foreslåtte togreiser av UiB-ansatte, så lenge godstransporten selv fra Bodø, Tromsø etc. til Oslo primært går med bil og ikke tog. Til slutt, som i all forskning er det viktig å velge relevante og sentrale problemstillinger – gjelder også klimabidrag fra og klimatiltak for UiB-ansatte.
Eystein S. Husebye (FNASL, FRAS)