Årets lønnsoppgjør er et mellomoppgjør – med en lav totalramme når overheng og forventet lønnsglidning er trukket fra. En tydelig lavtlønnsprofil har også bidratt til at oppgjøret ikke kan karakteriseres som spesielt bra, for eksempel sett med professorøyne.
Et trekk ved lønnsoppgjøret er imidlertid Forskerforbundet godt fornøyd med, og det er at de såkalte førstestillingene, med førsteamanuensene som den viktigste gruppen ved UiB, er overført fra lønnsspenn til lønnsramme. Vi vil her forsøke å orientere om hva dette innebærer.
Når en stilling er i lønnsramme vil en kort sagt få ansiennitetstillegg etter hvert som tiden går – mens en i lønnsspenn plasseres direkte i et lønnstrinn.
De fleste førsteamanuenser vil bli plassert i det som kalles alternativ 1 i lønnsrammen, hvilket betyr at ansiennitetsstigen vil bli som følger:
|
LR 24
|
0 år
|
1 år
|
2 år
|
4 år
|
6 år
|
8 år
|
10 år
|
|
Alt 1
|
57
|
58
|
59
|
60
|
61
|
62
|
63
|
Det er ansiennitet i stillingen – ikke totalt i staten – som teller, så en nyansatt førsteamanuensis vil nå starte i lønnstrinn 57, og så bevege seg sakte men sikkert opp til lønnstrinn 63, rett under professorstigens bunn-nivå, som er lønnstrinn 64.
Noe mange sikkert vil oppleve som urimelig, er at ansiennitet opptjent før 1. juli 2007 ikke teller. Sett at en har tjue års ansiennitet og har blitt løftet til lønnstrinn 60 gjennom lokale lønnsoppgjør. Da vil en bli innplassert på lønnstrinn 60 i den nye rammen – noe som tilsvarer fire års ansiennitet. Dermed tar det seks år før en når toppnivået lønnstrinn 63. Det finnes noen førsteamanuenser som ligger over lønnstrinn 63 i utgangspunktet – disse vil direkteplasseres i det lønnstrinnet de har nå, og ikke få noen utvikling på grunn av ansiennitet. Vi kommer tilbake til situasjonen til de eldre førsteamanuensene senere.
Grunnen til at Forskerforbundet har foreslått dette systemet, er at det vil sikre alle førsteamanuenser en lønnsutvikling. I dag er det mange eksempler på folk som har gjort en dugelig jobb, men som ikke har kommet seg særlig høyere enn lønnstrinn 59 når de nærmer seg sekstiårsalderen. Dette er urimelig dårlig for eksempel sammenlignet med skoleverket.
Samtidig vil denne lønnsutviklingen komme som en del av lønnsglidning i staten – og dermed indirekte betales av alle som deltar i de statlige lønnsoppgjørene. Dette vil altså ikke belaste hvor mange penger som er til rådighet i de lokale lønnsoppgjørene. Fra 1. juli 2007 er de eneste førsteamanuensene som får et opprykk de som i utgangspunktet ligger i lønnstrinn 56. Langsiktsvirkningen av reformen er en helt annen.
Hvilke konsekvenser vil dette ha for lokal lønnsdannelse? Akademikerne-Stat omtaler reformen på sin nettside som at førsteamanuensene med dette får en viss lønnsutvikling, men at det trolig kommer til å føre til at denne gruppen får mindre i de lokale oppgjørene.
På lang sikt er dette antakeligvis rett: Det er lett å forestille seg at når førsteamanuensene på et vis er tatt hånd om av et ansiennitetssystem, vil mange ønske å prioritere professorene høyere i den lokale lønnsoppgjøret. Forskerforbundet ser det ikke som noen ulempe at det nye systemet også kan føre til lønnsøkning for professorene. Snarere tvert imot.
Men det er viktig å understreke at det prinsipielt ikke er noe i veien for å gi tillegg til førsteamanuensene i de lokale oppgjørene også framover. Dette kan skje ved at en flyttes til et høyere alternativ i lønnsrammen – det såkalte alternativ 2 er for eksempel en stige fra lønnstrinn 58 – 64, og så videre. Hvis førsteamanuensene i kommende oppgjør blir flyttet opp i alternativene i Lønnsramme 24, vil de få en topplønn et stykke opp i professorstigen. Vi håper og tror dette etter hvert vil få konsekvenser for hvordan vi avlønner professorer. Et annet alternativ i lokale oppgjør når det gjelder førsteamanuensene, er å gi økt fiktiv ansiennitet, slik at en kommer seg fortere oppover den lønnsstigen som tidligere er skissert.
I de nærmeste lønnsoppgjørene vil det kanskje heller bli slik at vi vil ha mer enn mindre fokus på førsteamanuensene i lokale oppgjør. Førsteamanuenser i 50-60 års alderen vil som nevnt ikke få med seg opptjent ansiennitet inn i den nye lønnsrammen. Samtidig er de såpass gamle at de kan risikere å bli pensjonert før de har nådd opp i den nye topplønnen 63. Vi synes dette er urimelig, og vil jobbe for å få dette rettet opp over de neste lokale oppgjørene. Vi er allerede i gang med å kartlegge situasjonen for denne gruppen, men det er selvfølgelig ikke Forskerforbundet alene som setter lønningene ved UiB.