Forurensingene lokalt overskrider tillatte grenseverdier og umiddelbart gjaller rop om nye tiltak for å begrense bilbruk. Samme ramaskrik hadde vi for et fåtall år siden, den gang ble piggdekkbrukere stigmatisert som skurker. Nå er og var det få biler med piggdekk så nå som før er det andre, primære kilder for forurensningene. Endelig kommer det frem at dagens forurensning er tilnærmet likelig fordelt mellom bil og ved- og oljefyring, så manipulering med miljødata er ikke noe nytt.
Problemet er i stor grad mangel på konstruktive kommunikasjonsløsninger mens politikerne bare skriker om avgifter og begrensninger. Bergen By gjør jo sitt ytterste for å få flere firmaer og institusjoner til å etablere seg her og har lykkes med dette. Vi har fått Statens Hus, forskning på Marineholmen og kommersielle aktører i Solheimsviken. Disse hundretalls nye jobbene er ikke forbeholdt gående og kollektivreisende, og resultatet er selvsagt mer biltrafikk. Noen enkle tiltak burde for lengst vært gjennomført; altså:
1) Flytt NSB’s godsterminal i sentrum til Arna straks. Terminalen tiltrekker mange forurensende godsbiler som også hindrer flyt i trafikken. I tillegg blir et ekstra NSB-spor til Arna unødvendig – bygg veitunnel isteden slik at Bergen får 2 forbindelser mot nord og øst. Likeledes, flytt containerterminalen på Dokkeskjæret til for eksempel Fleslandområdet – helst før 2050.
2) Kollektivtrafikken – dyr og dårlig. Med dårlig menes ekstrem ineffektiv bussdrift. Sjåføren selger billetter og dels sjekker kortbruk noe som er uvanlig i de aller fleste byer. Jeg var i Geneve i 1975 og alt da var bussjåførene fritatt for slike oppgaver, som fly- eller sjøkapteiner alltid har vært. Med et slikt tiltak vil vi få en effektiviseringsgevinst på ca 30 % i rushtiden.
3) Det er mange busser fra nord (Ytre Sandviken, Åsane etc) og de fleste kjører sjølinjen om Skolten. Her er det 7 stoppesteder og også 7 trafikklys så dette er både ineffektivt og svært forurensende. Hvorfor ikke sende 60 – 70 % av bussene gjennom Fløyfjellstunnelen til Busstasjonen siden langt de fleste passasjerene skal av i sentrum.
3) Kollektivfelt i sentrum. Et utmerket tiltak mellom kl 07 – 19, men senere på dagen, med få busser, burde privatbiler med 2 eller flere personer slippe til. Som kjent, forurensning øker drastisk ved køkjøring.
4) Fjern gamle, forurensende biler. Dette kan enkelt og kostnadsfritt gjøres ved økning av vrakpanten til minimum NOK 10000. Ekstrakostnadene her dekkes av avgifter på nye biler så dette er et populært tiltak i mange land. Statsministeren sier vi skal være best på miljø men vi er åpenbart dårlig på miljøtiltak.
5) Køprising – ny bilavgift? Det er noe Goebbelsk over innleggene om køprising i BT med store bilder av lange bilkøer uten detaljer. Avisene flommer over av skattetall etc. så det er rimelig å få en dokumentasjon av underlagsmaterialet her. Jeg kjører selv ofte via nordre innfartsåre til sentrum og kjenner meg ikke igjen i slike beskrivelser. Ellers, Bergen er en skoleby med relativt liten trafikk fra 15.06 – 15.08 samt 15.12 – 05.01 så da skal det vel ikke være køpriser? Vi får en Bybane til ca NOK 250. millioner pr kilometer trase – denne forventes å gi kollektivtrafikken et løft. Dette synes alt glemt, hvem er ansvarlig i tilfelle underskudd? Tankevekkende her er at det har vært flere forslag om å nedlegge trolleybussene (el. drift) på grunn av høye driftskostnader.
Til slutt, ved å bruke sunn fornuft kan miljø og trafikk i Bergen forbedres vesentlig og løsningen synes å være flinkere politikere, i alle fall i første omgang. Det er også oppgaver for akademia – hvilken funksjon skal Bergen by ha? Tidligere var det greit. Byen var et senter for offentlige virksomheter og handel som krevde personlig tilstedeværelse. Nå er tjenestetilbudet knyttet til internett, og handel foretas primært ved store shoppingsentre utenbys. Vi ser effekten av dette allerede i Bergen sentrum som oversvømmes av Fast Food-butikker, puber og billigklær. Selv deler av kulturtilbudene flyttes ut til drabantbysentre hvor tilgangen for publikum er enkel og billig.